Før jul var ute og spiste med mine fars venner. Fattern begynner jo å dra på åra og det gjør i grunn vennene hans også. Vi var seks stykker og jeg fant ut gjennomsnittsalderen i gruppa (uten meg vel og merke) var ca 82 år. Nå snakker vi. Jeg har kjent disse menneskene helt fra jeg var liten (mor og far var flinke til å innlemme meg i deres sosiale liv må jeg si). Derfor blir det litt spesielt å treffe dem og det er veldig hyggelig. Gamle mennesker har en livserfaring som har formet dem på en helt egen måte.
Jeg er nemlig glad i gamle mennesker, det vil si jeg er glad i gamle damer, det vil si jeg er mest glad i søte, gamle damer. Når jeg ser en søt, gammel dame blir jeg nesten rørt. Noe forklares vel av at jeg savner moren min noen ganger, hun gikk definitivt inn i kategorien søt, gammel dame. Likevel har jeg en følelse av at jeg ville hatt den sånn uansett.
Jeg tenkte dette var litt koko, men på den annen side, føyer det seg vel bare inn i rekken for å si det sånn. Derfor var litt befriende da jeg hørte et med intervju med Bjarte Hjelmeland som lider av akkurat det samme som meg. Han er også så fascinert av gamle damer. I tillegg klarer jo han å være en selv da. Det håper jeg det er en stund til jeg klarer.
Tilbake til middagen før jul, er det ikke til å stikke under en stol at det ble mye prat om sykdommer og plager. I tilegg må gruppen erkjenne at de blir færre og færre for hvert år. "Naturlig avgang" the real way. Det har nok falt fra 5 stykker på 5 år. Skjønner at det er litt scary. Likevel er de så takknemlig for hva de har og hva de får til. De reflekterte over den enorme utviklingen som har vært i samfunnet de siste 60 årene, og ikke alle er like oppdaterte eller interesserte i dagens datamuligheter. Det er vel bare fattern i denne gruppa som er på Facebook og ingen av dem leser nok denne bloggen. Skjønne Åse ruller fremdeles tøyet når det trengs.
Det som også må legges til, var at fattern var i storform. Han hentet først meg (i sin nye El-bil som han kjøpte i våres), så hentet at Bjørn og Åse. Deretter bar det ned til sentrum hvor han parkerte på El-bil plass rett foran restauranten. På vei hjem, tok han også med seg Reder`n så da var vi fem stykker gitt. Det gikk så bra så.
Man skal jo ha mål, både på kort og lang sikt. Da tror jeg mitt langsiktige mål (eller kortsiktig som onde tunger vil hevde), er å bli en søt, gammel dame.
Her er et bilde fra vår hyggelige middag før jul:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar