torsdag 1. august 2013

Mitt liv som middelmådig syklist



Jeg er en  middelmådig syklist - hvis jeg er helt ærlig med meg selv, og det skal man jo være, er det ikke sikkert at middelmådig er korrekt heller. Litt under vil jeg si. Altså litt under middelmådig syklist.

Som litt under middelmådig syklist har jeg gjort meg mange erfaringer, og det har jo nå blitt utrolig populært å dele sine beste tips med leserne. Det har jeg funnet ut at jeg også vil gjøre. Her kommer herved de beste tipsene for å bli en middelmådig syklist.

1. Trening. Mitt tips her er å trene uten mål og mening. Det kalles også for lapskaustrening. Dette vil si at man trener halvhardt omtrent alle gangene. Aldri skikkelig hardt og aldri skikkelig rolig og langt. Det er slik at i bratte (og litt lange) skal man alltid hive etter pusten, sykle på det aller, aller letteste giret og slite med å komme opp bakken. Det er veldig viktig og ikke sluntre unna med å ta noen intervalldrag eller lignende som gjør at man plutselig kommer i litt bedre form. Det sikreste tegnet på at du er middelmådig er at du alltd hiver etter pusten i en bakke og at gjentatte ganger i den samme bakken ikke gjør deg i spytt bedre form. I dette punktet ligger nok grunnlaget for å lykkes. Hvis du legger ut på litt lengre turer, sykle gjerne litt halvhardt da også. Følelsen av å alltid være tung i bena er en fordel. Før for all del ikke treningsdagbok, til nød kan du notere antall mil i en årskalender.

2. Strava. Strava er en app hvor du blir sammenlignet med andre som syklet akkurat samme distanse som deg. Hjem fra jobb for eksempel, er det intet mindre enn fem Stravastrekninger. 5 steder hvor jeg blir sammenlignet med andre som har syklet denne etappen. For en middelmådig syklist betyr dette at du havner midt på treet, eller gjerne litt under. Er det en populær strekning havner jeg langt ned. I og med at det går an å sortere på kjønn, gjør jeg selvfølgelig det for da kommer jeg mye bedre ut (les: færre jenter bruker Strava). Jeg prøver også å finne strekninger det ikke er så mange som sykler, da kan jeg gjøre det riktig så bra. I enkelte tilfeller kan jeg også bli den beste (QOM - queen of mountain), men da er det en lite brukt strekning og den er garantert ikke i en bakke (ref tips nr 1). Akkurat nå for eksempel, er jeg QOM på strekningen langs Østensjøvannet (den er flat som en pannekake), det er rundt 10 jenter på denne listen og tror ikke jeg har denne tittelen spesielt lenge (har hatt den i 3 dager)

3. Sykle gjerne til jobb og sett sykkelen på kontoret om du har anledning. Bruk helst sykkeltøy, det ser litt proffere ut. Vips får du et image som sporty syklist. Blir stadig vekk møtt med kommentaren "så sporty du er da!" Jeg prøver å fortelle dem at det er helt feil, men med sykkeloutfit og sykkel på kontoret er det ingen som tror deg. Helt genialt. Det er absolutt ingen bragd å sykle til jobb, enhver idiot hadde klart den strekningen. Ved å sykle til jobb et par ganger i uka, kan det også gå litt i surr for de andre hvor ofte jeg egentlig sykler. Senest i dag fikk jeg en kommentar om at "du sykler vel hver dag, ser hvertfall sykkelen din støtt og stadig på kontoret ditt." Det er jo helt feil, men tenk å få et sånt image da du.

4. Jeg vil også anbefale å prate mye om sykling, og da snakker du selvfølgelig ikke slik at du fremstår som en middelmådig syklist, snakk som du er kjempegod - topp 10 liksom. Legg ut om erfaringer (gjerne fra ritt - det er veldig troverdig), men ikke nevn at du ble nummer 45 av 90, det er ikke noe vits i. Hvis du har syklet en lang, hard bakke èn eneste gang holder det i massevis. Da er det bare å snakke som om du har syklet den haugevis av ganger og det på supertid. Bakken opp til Branntårnet er en slik bakke (i min verden hvertfall). Sannheten er at jeg har mer enn nok med å komme meg opp den bakken - og det går i lusetempo. Her hadde de fleste løpt den bakken fortere enn jeg sykler den.

Jeg vil også anbefale å legge ut en del sykkelbilder på Facebook, dette har hjulpet på mitt image, det er helt sikkert. Jeg har jo mange FB venner som er ganske perifere og ikke kjenner livet mitt i detalj, og mange av disse tror jo at jeg sykler kjempemasse og kjempefort. Det er hvertfall det inntrykket jeg har klart å gi på Facebook. Se eksempel på bilde her. Det er tatt etter målgang på Kongerittet, også dette gjennomført på middelmådig tid, men det sier jeg selvfølgelig ikke noe om. Viktig med følgende stikkord: Ritt, sølete, sjekk meg a



5. Merrida Rittranking. Her får du den brutale sannhet, nemlig din presise plassering i forhold til andre. Det er ikke noe pent syn. Lurer på om jeg har en fin fin 24.000 plass. Tror imidlertid at man kryper oppover på listen ved å gjennomføre ritt, det trenger nødvendigvis ikke gå så veldig bra. Til et visst punkt går hvertfall det. Det er slik jeg har kommet meg på 24.000 plass.

Håper dette var nyttige råd for deg som også ønsker å bli en middelmådig syklist!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar