Skolestart

Har tidligere skrevet om de ordene jeg har et anstrengt forhold til, og nå i forbindelse med skolestart, kom jeg på noen til. Det første er kontaktpapir. Jeg hater kontaktpapir. Den er umulig å sette på, blir full av lufthull og mor blir gretten. Jeg skulle likt og visst hvem som har funnet opp noe så utrolig dustete. I teorien skjønner jeg faktisk at det er smart, det er i praksis jeg sliter. Tips til førstegangsbrukere: 1. Vær opplagt ved igangsettelse. Dette tar energi og krefter. 2. Ikke hiss deg opp underveis. 3. Fortell barna at de lufthullene er kjempemorsomme.
Det jeg sliter vel så mye med som kontaktpapir, er bokbind. Og da snakker vi type gjennomsiktig bokbind. Det tror jeg faktisk er enda verre enn kontaktpapir. Det sklir nemlig i alle mulige retninger og når du endelig har fått festet bokbindet på den ene siden, må du legge boken over på den andre siden og lure inn en teip i kanten. Balansekunst i seg selv. Velger du å la boken ligge oppe og teiper fast på andre siden, blir det rett og slett for trangt når boka skal lukkes.
I dag gikk dette faktisk relativt greit. 2 bøker med bokbind og 1 med kontaktpapir og jeg er ikke sååå grinete. Sånn ble resultatet:

Nesodden på langs - på sykkel

I dag gikk Nesodden på langs av stabelen. Det er et sykkelritt på 2 mil, altså ikke så veldig langt. Ole, Line og jeg sto klar på startstreken. Mitt forrige ritt var Grenserittet med 7.000 deltakere så det blir litt andre forhold når rundt 300 står på startstreken. Da kaller man det "sjarmerende." One happy family liksom. Da vi kom for å hente startnummer, lurte jeg et øyeblikk på hvordan de skulle få tatt tiden, for det fulgte ikke med noe tidtakerchip. Da kunne Line fortelle at de tok tiden manuelt. Alle fikk registrert samme starttid og så sto en kar i mål og noterte startnummer og tid. Herlig! Da vi skulle levere bagasjen ved start sto denne bagasjebilen klar:

Er ikke dette festlig ? Eller sjarmerende da.

Overraskende mange publikummer i langs løypa, det har vel sammeneheng med one happy family poenget fra i stad. Sjarmerende. Jentene på drikkestasjonene hadde vel ikke øvd all verdens på logistikk så den var det i grunn bare å sykle rett forbi. Sjarmerende - not.

Begrepet "hold høyre" er vel heller ikke så veldig godt innarbeidet i de Nesoddenske skoger. Ikke det at jeg trengte å si det så veldig ofte, så det var mest artig da en dame lydig syklet til kanten - til venstre vel og merke.

Rittet hadde høy gjørmefaktor. For meg betyr det redusert fart - svært redusert fart. Selv om jeg hørte Øyvind i bakhodet hele tiden (kom igjen Kari - her er det bare å trå på!) gikk det saaakte. Line slo meg dermed med ca 15 minutter - veldig surt, men sånn er det når man sykler som en skilpadde i gjørma. Akkurat resultatene er vel ikke klare før om 3-4 uker, det tar vel litt tid å gå gjennom notatene fra målgang.

Ved målgang ble det servert lapskaus og bananer. I og med at jeg trengte bananer til en kake jeg skulle lage senere den dagen, ba jeg Ole fylle opp lommene med bananer. Han så først på meg litt vantro, men han gjorde som jeg sa. Dette gjør da kaken bare mer ekslusiv? (fylt med banener fra sykkelrittet på Nesodden i dag - hvor mange kan skryte av det).

Etter endt ritt, sykkelvask og lapskaus-spising, kjørte vi Line hjem. I bilen hjem var det uoffisielt verdensmesterskap i gjesping hvor Line feide all motstand av banen. Suveren. Men så hadde hun hadde jentefest kvelden før og banka meg med 15 minutter så hva skal jeg si.

Til slutt må jeg vise frem den kjempefine medaljen vi fikk:

Sa jeg tiden min forresten ? Ikke det nei. Og nå som vi hadde det så hyggelig.... OK, 1.25 ca (min egen klokke), Line og Ole syklet begge i mål på ca 1.10. Grattis til dem!

Min skjønne famile

På tide å presentere familien min:

Ole (mann og far) og disse ordene lyder som musikk i hans ører: ved, motorsag, sykling, fjellet, langrenn, slalom, bading (gjerne naken hvis det passer seg), telttur, bobil, Østmarka, kart, NRK, Aftenposten og naboer.  Disse ordene har han et noe mer anstrengt forhold til: Kjøpesentre, butikker (unntaket her er sportsbutikker), treningssentre kaffebar og Nordmarka. Jævel på husarbeid og vedhogst.

Så er det Haakon. Gutten med stor G. Ansvarsfull ung mann som ble helt forferdet en gang han kom hjem fra skolen og oppdaget at døren var ulåst med nøkkelen i. Han ringte sporenstreks til sin mor (altså meg) og da viste det seg at mor hadde glemt både døra og nøkkelen og mor var glad for at det gikk bra. Haakon var langt fra fornøyd med mors ydmykhet og sa:”mamma, nå må vi snakke alvor,” ringte siden sin far (altså Ole) og sa bekymret: “mamma forstår ikke alvoret her pappa”

Fredrik. Kråka med stor K. Veldig, veldig kul, også i klesveien. Hverdagstøy defineres som hettegenser og Olabukse, mens fintøy defineres som en litt finere hettegenser og en Olabukse uten hull.

Skater (selvfølgelig) og en gang han holdt på med dette i oppkjørselen hjemme falt han og slo seg litt. Han ville gjerne fortelle dette til mor ( ingen detalj for liten i en sånn histore...) og mor sier: ”slo du deg da Fredrik?” hvorpå Fredrik svarer “ja, men det gikk bra. Jeg sa bare: Åh, motherfucker” Det er da du som mor føler at du har gjort en god jobb.

Kari (mor) og disse ordene lyder som musikk hennes ører: kjøpesentre, kaffebar, butikker (inkl sportsbutikker), treningssentre, sykling, langrenn og fjellet. Har et noe mer anstrengt forhold til telttur, bobil, besserwissere, røyking og vekkerklokke.

Her har du oss:

Bildet er tatt i Jotunheimen på starten av vår hytte til hytte tur i sommer.

Sykling

En liten ting til.

Jeg sykler en del, men vi snakker ikke om noe avanserte greier. For å plassere mitt nivå først som sist, syklet jeg Grenserittet på 4,47. MEN jeg syklet Grenserittet på 8 mil og det er jeg fornøyd med. Sykler mye alene og da blir det liksom ikke så veldig sus over treningen. Jeg er vel ikke noen stor tilhenger av å ha det vondt i flere timer og synes makspuls er oppskrytt. I tillegg har jeg blitt så ufattelig pysete på stier og gjørme at jeg skjønner i grunn ikke hvorfor jeg sykler ritt. (4 ritt i min 1 år lange rittkarriere) Men jeg har alltid vært glad i å sykle og følger litt med på sykkelrelaterte ting. Og det er nå jeg kommer til poenget mitt, via Ole Chr Fagerlis (sykler veldig mye veldig fort) twitring, kom jeg over den superfestlige bloggen til samboeren hans. idapiapaatur. Les den og le!

Her er jeg ved start i Strømstad:

Jeg syklet i pulje 19 og ble merkelig nok ikke siste i min pulje.Tror jeg med den strålende tiden på 4,47 har seedet meg til siste pulje neste år ;)

I går var vi ute og syklet med Øyvind og Line. Vi prøvesyklet Nesodden på langs som går av stabelen til søndag. Dette er bare 2  mil med en del gjørmete sti, som jeg altså er ubrukelig på, så jeg har faktisk ikke noe ambisjon om å slå Line som i fjor syklet på rundt 1time. Øyvind syklet bak meg og pushet meg (dette klarer du Kari, tråkk på!, nei, ikke gå av!) mens Line fløy gjennom løypa som en annen luftmadrass. Drar nok fra henne oppover, men klarer nok ikke å ta igjen det jeg mister i stipartiene. 1 time er jo en snittfart på 20km/t. Hjelpes meg. Uansett, dette var etter sykkelturen i går:

Bandasjen kom ikke som er resultat av tøff sykling (selv om jeg klarte å få noen til å tro det). Dette er et resultat av en mopeds brutale møte med en bil i motgående retning. Og på den mopeden satt jeg. Maaange år siden, men bruker det stadig vekk som unnskyldning likevel.

Ryddetid

Hei igjen

I kveld har jeg all verdens tid til å rydde. Barna er ikke hjemme og det er heller ikke mannen. I stedet sitter jeg her og blogger. Etter mitt aller første innlegg for hele 5 minutter siden, går jeg nå løs på innlegg 2. Nemlig det med ryddingen.

Det har seg slik at jeg mistet broren min nå i våres. Han ble bare 53 år  (døde av kreft) så det var ikke noe stas. Vi holder nå på å rydde ut av huset hans og i den forbindelse har jeg en del ting og tang stående som jeg har tatt med fra huset hans. Har blant annet tatt med meg et kjempefint servise, her representert ved tekanne og sausenebb.

Har alltid vært veldig glad i dette servise så det er hyggelig for meg å ha.

Tok også med meg to nydelige skåler, her er den ene:

Den er da nydelig? Jeg er ikke noe sånn "å, bare et kupp jeg gjorde på loppis," men denne er jeg sikker på hadde vært et kupp.

Velkommen til all verdens land og rike

Hei!
Å opprette en blogg var i grunn noe jeg bråbestemte meg for - at blogg måtte være tingen for meg. Har relativt mye på hjertet som jeg gjerne deler - med kjente og ukjente. I tide og utide.

Tittelen på bloggen er en av mine mors saftuttrykk. Et uttrykk som fasinerer meg for hvor kommer det fra liksom ? Dette uttrykket sies gjerne litt lett forferdet - "i all verdens land og rike," gjerne med en sånn spørsmålsavslutning.

I all verdens land og rike passer bra til en blogg som handler om alt og ingenting.