Planen var å bruke rundt 1,5 time for hele gjengen skulle til Holmenkollen for å teste Zip Linen som er der (eller Zip Hopp som faren min sier). Dvs gutta skulle teste, fattern og jeg skulle stå trygt på bakken å se på. Fatter´n hadde i grunn nok med det. Planen hans var å ta bilder, men det ble det vel så som så med. Nok om det.
Tilbake til at jeg måtte forte meg litt, jeg fant ut at jeg skulle ta en snarvei gjennom skogen. Akkurat her hadde jeg ikke syklet før, men regnet med at det ville gå greit, jeg visste jo sånn omtrent hvor jeg skulle endre opp. Det gikk ikke så greit. Det ble for vanskelig å sykle (hvertfall for meg) og jeg var også usikker på om denne stien egentlig endte opp der jeg trodde den skulle ende opp. Fortsatte ganske lenge, før jeg bestemte meg for å snu. Deretter var det tilbake på den vanlige veien, og inn den vanlige stien (turveien). Da så jeg hvor "min" sti ville ha kommet ut og jeg ble selvfølgelig nysgjerrig på hvor nære jeg hadde vært på snarveien min. Dette finner man jo ut av når man bruker Strava så da jeg kom hjem, sjekket jeg nettopp det. Her kan dere se:
Ser dere den streken midt på bildet som nesten møter den andre streken? Der snudde jeg! Er det mulig? Hvor langt kan det være? 200 meter eller noe? Sjukt. Koko.
Dermed ble det til at jeg brukte nærmere 2 timer på turen. Hadde også bestemt meg for å ta en annen snarvei (som jeg faktisk kan). Vet at den er veldig "rufsete" så det ble trilling omtrent hele snarveien - og da går det ikke fort vettu. Da jeg skulle sette meg på sykkelen igjen, klarte jeg på et merkelig vis å vikle leggen inn i alle taggene på tannhjulet. Det føltes hvertfall sånn. Slik ser leggen ut i kveld:
Det gjør faktisk ikke vondt, men så har jo den leggen vært ute en vinterdag før.
