Nesodden på langs - på sykkel

I dag gikk Nesodden på langs av stabelen. Det er et sykkelritt på 2 mil, altså ikke så veldig langt. Ole, Line og jeg sto klar på startstreken. Mitt forrige ritt var Grenserittet med 7.000 deltakere så det blir litt andre forhold når rundt 300 står på startstreken. Da kaller man det "sjarmerende." One happy family liksom. Da vi kom for å hente startnummer, lurte jeg et øyeblikk på hvordan de skulle få tatt tiden, for det fulgte ikke med noe tidtakerchip. Da kunne Line fortelle at de tok tiden manuelt. Alle fikk registrert samme starttid og så sto en kar i mål og noterte startnummer og tid. Herlig! Da vi skulle levere bagasjen ved start sto denne bagasjebilen klar:

Er ikke dette festlig ? Eller sjarmerende da.

Overraskende mange publikummer i langs løypa, det har vel sammeneheng med one happy family poenget fra i stad. Sjarmerende. Jentene på drikkestasjonene hadde vel ikke øvd all verdens på logistikk så den var det i grunn bare å sykle rett forbi. Sjarmerende - not.

Begrepet "hold høyre" er vel heller ikke så veldig godt innarbeidet i de Nesoddenske skoger. Ikke det at jeg trengte å si det så veldig ofte, så det var mest artig da en dame lydig syklet til kanten - til venstre vel og merke.

Rittet hadde høy gjørmefaktor. For meg betyr det redusert fart - svært redusert fart. Selv om jeg hørte Øyvind i bakhodet hele tiden (kom igjen Kari - her er det bare å trå på!) gikk det saaakte. Line slo meg dermed med ca 15 minutter - veldig surt, men sånn er det når man sykler som en skilpadde i gjørma. Akkurat resultatene er vel ikke klare før om 3-4 uker, det tar vel litt tid å gå gjennom notatene fra målgang.

Ved målgang ble det servert lapskaus og bananer. I og med at jeg trengte bananer til en kake jeg skulle lage senere den dagen, ba jeg Ole fylle opp lommene med bananer. Han så først på meg litt vantro, men han gjorde som jeg sa. Dette gjør da kaken bare mer ekslusiv? (fylt med banener fra sykkelrittet på Nesodden i dag - hvor mange kan skryte av det).

Etter endt ritt, sykkelvask og lapskaus-spising, kjørte vi Line hjem. I bilen hjem var det uoffisielt verdensmesterskap i gjesping hvor Line feide all motstand av banen. Suveren. Men så hadde hun hadde jentefest kvelden før og banka meg med 15 minutter så hva skal jeg si.

Til slutt må jeg vise frem den kjempefine medaljen vi fikk:

Sa jeg tiden min forresten ? Ikke det nei. Og nå som vi hadde det så hyggelig.... OK, 1.25 ca (min egen klokke), Line og Ole syklet begge i mål på ca 1.10. Grattis til dem!