Jeg var ikke så veldig gammel, rundt 6 år kanskje. Vi var hos våre hyggelige naboer i juleselskap. En av sønnene i familien hadde en kanarifugl. Den holdt til i buret sitt inne på rommet til denne sønnen. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg gikk inn på det rommet, måtte jeg umiddelbart sjekke om kanarifuglen var i buret sitt eller om det fløy rundt i rommet. Hvis den fløy rundt i rommet, måtte jeg forte meg å lukke døren slik at kanarifuglen ikke fløy ut i resten av huset for da ville det bli umulig å få kanarifuglen tilbake på rommet og inn i buret.
I og med at brødrene mine og noen av de andre barna var på dette "kanarifuglrommet," hadde også jeg lyst til å gå inn dit. Var jo fullstendig klar over at jeg måtte være oppmerksom når jeg lukket opp døren. Da jeg åpnet døren for å gå inn, så jeg umiddelbart at kanarifuglen ikke var i buret sitt, men fløy rundt i rommet. Og ikke nok med det, jeg så også at kanarifuglen var på full fart mot døråpningen. Jeg gjorde da som jeg hadde fått beskjed om - smalt igjen døren så fort jeg kunne. Ulempen var at jeg rett og slett moste kanarifuglen i dørsprekken.
Det ble selvfølgelig litt oppstandelse og jeg var jo fryktelig lei meg. 6 år og knerta min første (og siste) kanarifugl. Regner i grunn med at barna ble ganske lei seg de også. Jeg husker hvertfall at foreldrene var helt fantastiske og gjorde alt for å vise at de ikke var sinte. Det var jo et uhell.
Selv brødrene mine skjønte at dette tuller man ikke med med det første, så det tok vel noen år før de kom med utsagn som: "og kanarifuglen kom ikke ut heller den..."
I familien vår har vi jo bilder av det meste, men dette har vi heldigvis ikke noen bilder av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar