Da jeg var liten jente

Er fullstendig klar over at jeg med denne tittelen plutselig kan fremtstå som en eldre dame, men det er selvfølgelig helt feil. Jeg synes jeg har opplevd så mye rart. Noe av det skyldes at jeg har en far som ikke er som alle andre. Dette har bragt meg oppi mange morsomme situasjoner. Akkurat denne historien er hverken morsom eller kan skyldes min far, men heller litt dramatisk.
Da jeg var litt over 1 år, brant nemlig huset vårt opp. Mamma våknet av at hunden vår sto utenfor soverommet deres og pep. Da hun gikk ut i gangen, var den full av røyk. Forskrekket vekket hun far og de får evakuert familien. Vi hadde soverom i andre etasje og vi måtte hoppe ut av vinduet. Brødrene mine er en del år eldre enn meg og var rundt 10-12 år. Disse hoppet derfor ved egen hjelp. Jeg var såpass liten at mamma måtte kaste meg ut av vinduet. I og med at det var i april og fremdels litt snø i hagen, siktet hun på en liten snøhaug og kastet meg mot den i håp at det skulle bli litt mykere å falle. Så hoppet mor og far etter. Hunden fikk de dessverre ikke med seg. Den hadde gått og gjemt seg. Vi fikk ikke med oss noen ting ut av huset. Med ett unntak. Far har jobbet som pressefotograf i mesteparten av sitt liv, så kameraet klarte han å ta med seg. Å se sitt eget hus brenne, er nok meget spesielt, men å ta bilde av det, er kanskje enda mer spesielt.

Til historien hører med at huset ble bygget opp igjen, nå med soverom i første etasje.