Da jeg skulle lære Haakon å hoppe fra femmer´n

Ulvøya er mitt barndoms paradis. Jeg tilbragte hver sommer på Ulvøya. Jeg og mine Ulvøya venninner var mye på Sydstranda, stedets badestrand. Her var det sandgrunn, stupetårn, sklie og kiosk. Hva mer kan man ønske seg? I og med at det var (og fremdeles er) stupetårn der, ble det til at vi utfordret oss på denne. Husker godt følelsen av å stå på toppen med skrekkblandet fryd og gleden over å tørre. Det er rett og slett veldig gøy.

Derfor har det blitt til at jeg har opprettholdt hoppingen fra femmer´n. Jeg møter riktignok en og annen forfjamset guttunge på toppen som lurer på om jeg virkelig skal hoppe. Og ja da, det skal jeg. Det er ikke mange av oss der oppe for å si det sånn. Når jeg tenker meg om, er det vel egentlig bare meg av mitt kaliber (les: alder) der oppe.

Dette betyr at jeg også synes jeg kan påberope meg en viss tyngde innenfor dette fagfeltet. Så da Haakon dristet seg opp på toppen da han var rundt 9 år, manglet det ikke på gode råd fra mor. Blant annet å holde armer og ben samlet. Armer helt inntil kroppen og ben rett ned. Man slår seg nemlig en del mer fra femmer´n enn fra tre´ern hvis man ikke passer på dette.
Her er det viktig å gå foran med et godt eksempel og sånn så det ut:

Jadda, snakk om eksemplets makt. Så nå har jeg i grunn ikke så mye jeg skulle sagt....
Bildet er forøvrig knipset av min far og bildet er herlig.