Ny jobb!

Fikk det for meg at jeg skulle bruke bloggen til å fortelle om min nye jobb. Skjønner at det er sånn passe teit, men jeg fikk det altså for meg. Husker nemlig at John Arne Riise bestemte seg for å annonsere sin nye, indiske fotballklubb på konas blogg. Synes jo det var rimelig spesielt, men han ville vel sikre konas besøksstatistikk. Så da tenkte jeg: "kan han, kan jeg." Eller det vil si, jeg tenkte at "det kan jeg da søren meg gjøre på min egen blogg" Som sagt så gjort.

Det hele startet med at jeg fikk en telefon. Han trengte ikke si spesielt mye før jeg skjønte at dette var en spennende stilling. Jeg har trivdes veldig godt med å jobbe med dagligvare, men har likevel savnet storhusholdningsmarkedet nå og da. Etter noen intervjurunder, ble jeg altså den heldig utvalgte, og jeg gleder meg veldig. Når jeg først skal tilbake til storhusholdningsmarkedet, skal jeg til den beste. 1. oktober er jeg på plass som senior kjedesjef i Nortura Proff.

Har allerede hatt glede av å treffe mine nye kollegaer et par ganger og jeg er sikker på at jeg kommer til å trives, for dette virker som et bra team! Dessuten får jeg jobbe med mat og har en drøss med kokker i temaet. Noe så stas.

Nortura Proff gjør også mye bra på sosiale medier, og kan følges på Facebook, Instagram og Twitter. Sjekk gjerne norturaproff.no

Må også slå et slag for deres nye konsept, "stykkevis og delt" som handler om å utnytte ressursene fullt og helt. Ressursene i denne sammenheng er oksen, svinet, lammet osv. For å sitere nettsiden til Nortura Proff: "Bevisstheten rundt det å utnytte dyret har rett og slett blir trendy." Sjekk gjerne stykkevisogdelt.no

Nå skal jeg først ha noen få dager fri - da skal jeg kose meg maks!

Våttkort

Hei
,
Det blir mye av det våte element om dagen. En ting er å bade/svømme i 28 grader på Lambertseter Bad, en helt annen ting er å kave i sjøen i 16 grader - fullt påkledd. Det var det siste jeg prøvde i går.

Jobben min (som jeg snart slutter i, men mer om det senere), arrangerte nemlig kajakk-kurs for ansatte. Dette var en mulighet jeg ikke kunne si nei til.

18 mer eller mindre spreke kollegaer stilte opp på Solvik Båthavn i går kl 16. Været var upåklagelig, sjøen stille og fin. Vi fikk en kjapp innføring i kajakkens grunnleggende greier så bar det ut på sjøen. Der øvde vi oss på ulike manøvreringsøvelser. Deretter padlet vi videre utover sjøen og endte til slutt ved Veritas (sånn omtrent). Det var ganske uvant, så jeg kjente at jeg ble ganske fort sliten. Dessuten var det vanskelig å holde båten på rett kjøl og måtte stadig vekk ta sånne justeringstak (nå heter det ikke justeringstak, men jeg husker ikke hva det heter)

Vi endte opp i en liten bukt der vi fikk beskjed om å øve på kameratredning. Instruktøren forklarte oss hva vi skulle gjøre og det gikk med gru opp for oss at vi måtte ut i vannet. Min umiddelbare kommentar var: "Er du sprø?" Men det var han dessverre ikke. Vi gikk sammen to og to, og Josefin og jeg endte opp med å øve sammen. Jeg sa jeg kunne gjøre det først, og Josefin og jeg gikk raskt gjennom oppgaven før jeg kastet med rundt i vannet. Det var så kaldt at man får nesten litt sjokk med en gang. Da jeg fikk hodet over vann og manøvrert meg bort til kajakken til Josefin, satt Josefin i sin kajakk og hikstet av latter. Må vel innrømme at jeg ikke helt forsto hva hun synes var så inmari morsomt, men hun lo og lo og lo. Så da måtte jo jeg le også. Så da lo vi enda mer. Så sier hun mellom hikstingen:"du tappade din møsse" (Josefin er svensk, men det skjønte dere vel) "Hva?" sier jeg. "Du tappade din møsse", så pekte hun ut i vannet. Da forsto jeg at jeg hadde mistet luen min i rundturen. Og så lo hun enda mer. "Men drit nå i den lua," sier jeg "jeg vil opp i kajakken." Så fikk Josefin manøvret min båt inntil sin. Etter mye om og men, fikk jeg hoppet opp på kajakken min og ålte meg fremover. Det var altså så tungt! Josefin skulle hjelpe til med å holde min kajakk stødig. Det klarte hun vel sånn noenlunde, for vips ramlet jeg uti igjen. Og vi lo og lo. Da begynte jeg å bli klar for å komme meg opp i kajakken, hoppet opp igjen, og denne gangen klarte jeg å åle meg opp i sittegropa mi (eller brønn heter det vel). Herregud, så slitsomt! Særlig med all den leingen.

Så var det Josefin sin tur. Da var vi kanskje litt bedre forberedt, for dette forsøket gikk relativt greit. Josefin kom seg greit opp i kajakken igjen. Josefin fortalte etterpå at hun ble så overrasket over at jeg bare hoppet ut i vannet uten å betenke meg, at det var derfor hun ble så lattermild. Hun hadde vel kanskje tenkte at jeg skulle nøle og drøye litt, slik at både hun og jeg slapp. Nøling og drøying ligger ikke for meg, så da ble det slik, og Josefin innså i det øyeblikk at hun også måtte til pers, og så lo hun bare av det. Litt av en kamerat må jeg si!

Etter dette padlet vi rett til land, våte som katter. Vi skiftet til tørt toy (i den grad det var mulig å bli tørr, det var jo ikke akkurat en garderobe vi hadde til rådighet, men et toalett). Håndtørreren ble brukt til hele kroppen for å si det sånn.

Til slutt var det utdeling av våttkort og en fornøyd og kald gjeng dro på Dolly Dimples. For en artig kveld!

Nytt på kursfronten

Hei


Dette er noe jeg har tenkt på i flere år, og irritert meg litt over at jeg ikke får til. Nemlig å crawle. Jeg har prøvd flere ganger i basseng - helst når vi er i utlandet og jeg ikke så redd for å dumme meg ut. For det er jeg ganske sikker på at jeg gjør - dummer meg ut. Den crawlingen ser ikke bra ut - det er jeg temmelig sikker på. Frenetisk plasking med armer og ben og en pust jeg ikke forstår noenting av.


Jeg har derfor i lang tid tenkt at jeg skulle melde meg på kurs, men aldri fått meg til det.Tror jeg må sende en varm tanke til min nabo, for jeg nevnte det for henne og hun sa: "meld deg på!" Det var i grunn det som skulle til. Synes også det var litt dyrt, rundt 2.500,- for 10 ganger. Men hoppet altså i det, hvilket jeg er veldig glad for.


For noe så moro! Det har allerede vært tre kurskvelder hvor jeg var bortreist på en av dem. Jeg har det kjempegøy og tror faktisk jeg må kalle det ukas høydepunkt. Vi har riktignok ikke lært å crawle ennå, men her må det bygges sten på sten. Såpass har jeg skjønt. Enn så lenge ligger vi mest i vannet og gjør ulike øvelser, men jeg skjønner at det har en hensikt og ting må øves på. Jeg måtte flire litt sist, for da skulle vi øve oss på å rulle fra mage til rygg i vannet. I det jeg snur meg rundt, klarer jeg å vri ryggen såpass mye at instruktøren lurte på hvordan jeg i det hele tatt fikk det til. Poenget er at man skal være ganske "stiv" i ryggen når man gjør denne øvelsen, mens jeg lå der som noe jeg antar lignet en banan. Da tenkte jeg at det er fordi jeg er såpass glad i å leke i vannet, svømme langs bunn, svømme gjennom bøyler under vann eller what ever. Da har jeg sånn fin sving i ryggen, men det passet ikke helt i denne øvelsen. Synes ikke jeg heller kunne si at det var fordi jeg gjør sånn når jeg leker i vann


Det er en liten gruppe deltakere og instruktørene er kjempesøte, superflinke og spruter av energi. Det er en salig blanding av damer (og en mann) i ulike aldre. Antar det må være litt av et syn. Godt bassenget er stengt for andre.


Håper at jeg får tid til å trene utenom, for det sier de er viktig. Det minner meg på at jeg samtidig må rose tilbudet OBOS har til medlemmer på Lambertseter Bad. På lørdager og søndager når det er publikumsbading, er det halv pris på inngangsbilletten for OBOS medlemmer. Da betaler jeg 40,- for å svømme (20,- for barn). Det er et knakende godt tilbud!


Jeg håper at jeg snart beherske kunsten å crawle, gleder meg allerede til neste gang!