fredag 10. februar 2012

Holmenkollen Skimaraton

I morgen skal jeg gå Holmenkollen Skimaraton. Alle idrettsutøvere med respekt for seg selv må blogge om en slik begivenhet før, under og ikke minst etter rennet. Så her kommer noen tanker fra meg.

Det jeg er aller mest fornøyd med er at vi får et sånt fint klistremerke vi kan sette på skiene. Da ser alle at jeg har gått Holmenkollen Skimaraton - og ikke nok med det, jeg tror ikke det er forskjell på merkene om man går den lange etappen på 56 km eller den korte på 23 km. Da er det kanskje noen som tror at jeg har gått 56 km og at jeg dermed er supersprek. Det er tipp topp, for det stemmer ikke. Har ikke tenkt å ta av det klistremerket på en stund.

Jeg gikk denne etappen (altså 23 km) i fjor også, så en viss erfaring kan jeg vel påberope meg. Først og fremst var det veldig gøy og en flott tur i et flott terreng. Heldigvis hadde vi ikke samme startsted som disse testosterongutta (og jentene) så det var en rimelig avslappet stemning i startområdet for å si det sånn. Jeg kom litt sent til start, dette fordi bussturen gikk relativt tregt og en svært lang dokø som gikk i sneglefart. (nesten bare damer i køen da - gutta hadde sånn portabelt urinal. Aldri sett før og egentlig ganske festlig.)

Etter en pangstart hvor pulsen bikka 100% (ja, jeg har stilt pulsklokka litt nå), var det en nydelig drikkestasjon på Hansemyra. Det som også er veldig fint, er at du går ikke spesielt langt før det dukker opp et skilt hvor langt det er til neste matstasjon. Det som ikke er så fint er at testosterongutta i kondomdress kommer inn på samme løypa etter 5-6 km. Da er det bare å holde kjeft og holde høyre.

Matstasjonen på Kobberhaugshytta er et eneste festområde. Musikk, masse god mat, drikke - glemte et øyeblikk eller to at det var et skirenn jeg gikk. Heiv innpå rundstykker, sjokolade, boller, saft - i det hele tatt et lite herremåltid.

På tross av noe redusert glid, gikk jeg ufortrødent videre. Mer drikke på Tryvann. 3 drikkestasjoner på 23 km er jo genialt. Så begynte det å gå litt tungt. Antall oppoverbakker fra Tryvann til Holmenkollen er unødvendig mange spør du meg. I tillegg virket det som de hadde lagt inn noen ekstra bakker for moro skyld. Og ikke nok med det, det er her Marathon Photos har funnet ut at det er lurt å stå. Der var en grunn til at jeg ikke kjøpte disse bildene da tilbudet kom. Går som en kjerring og holdning som er potetsekk.

Kom i mål på finfine 2,32.  Hvis du lurer på hvordan du har gjort det i forhold til de andre, er det bare å sjekke hvor mange sekker som ligger igjen når du kommer for å hente sekken din. Det var ikke så veldig mange sekker igjen da jeg kom....


Årets startnummer. Hei på meg!


Så dette må jeg jo gjenta. Har ingen ambisjoner om å forbedre tiden min. Spesielt fordi årest løype er 1 km lenger. Da er jeg happy om jeg går på samme tid som i fjor. Har riktignok nye ski, men hun oppå skiene har nok lagt på seg 2-3 kilo siden i fjor. Heia meg og alle andre som skal gå!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar