Det var kaldt i romjula i fjor. Vi telte litt på knappene om vi skulle gå på ski eller ikker og jeg sa til barna at":hvis det er kaldere enn minus 20 på parkeringsplassen - da går vi ikke." Da vi ankom parkeringsplassen var det minus 19, så det var innenfor - såvidt. Vi trasket derfor avgårde og hadde en fin tur inn til Mariholtet. Der hadde vi en velfortjent pause før vi gikk videre. På Mariholtet benyttet jeg anledningen til å fylle opp drikkeflasken min som jeg hadde i sekken.
Så gikk turen videre innover, langs Elvågaløypa. Flott, men kaldt. Jeg stoppet og tok dette bildet av de tre andre.
Det var omtrent på dette tidspunkt at jeg begyne å legge merke til at jeg var veldig kald på rompenstumpen. Forsåvidt ikke noe uvanlig, men jeg var så veldig kald. Travet videre og ut på Elvåga. Her kan det vært ordentlig kaldt så jeg gassa på - var jo så inmari kald på rompa. Helt merkelig, men jeg klarte liksom ikke å gå meg varm. Tenkte det hadde blitt enda kaldere. Gampa opp til Gullsmeden og videre opp til Høyås. Her tok jeg en pause for å vente på de andre.
Bestemte meg for å ta en slurk vann. Av med sekken og det var da jeg oppdaget det. Jeg hadde ikke satt på korken godt nok på drikkeflasken så alt vannet hadde rent ut og gjennom sekken og videre nedover meg. Altså mest på rompa. Var det rart jeg var kald? Kjente etter rett under sekken og der var det for sikkerhets skyld istapper. DA frøs jeg da.
Heldigvis (eller ikke) oppdaget jeg dette såpass sent at det var vel bare rundt 3 km tilbake til bilen. Da var jeg helt forstyrra. Og bedre å være forstyrra 3 km enn 6 km. Men på den annen side, hadde jeg stoppet da jeg hadde 6 km igjen, hadde kanskje katastrofen vært avverget (dvs omtrent der bildet ble tatt)
Uansett, var jeg rimelig fortvilet disse 3 km. Gikk med 1 liter iskaldt vann på kroppen liksom. Da jeg kom til bilen var jeg lykkelig for å kunne sette på setevarmer og komme meg hjem. Da jeg gikk ut av bilen hjemme, røyk det av setet av fuktighet.
På badet kunne jeg konstatere at ullundertøyet var gjennomvått og (gjennom)kaldt. Merkelig nok ble jeg ikke syk. Det er nesten ikke til å tro. Akkurat da følte jeg at jeg hadde stålhelse!
Når jeg nå ser på bildet, kan jeg tenke på at på akkurat denne tiden hadde jeg ca 1 liter iskaldt vann vel plassert under ryggen et sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar