mandag 7. november 2011

Et litt annerledes julebord

På lørdag fylte min fars fetter kone (Elin) 60 år og naturlig nok var vi bedt dit. For i min helt alminnelige familie regnes dette som nærmeste slekta. Festen ble holdt på min fars fetters (Jan Erik) arbeidsplass på Kalbakken.

Det er jo naturlig å presentere seg for de andre gjestene man ikke kjenner fra før, men jeg ser jo at de på den andre siden av håndhilsingen ikke helt henger med i svingene. “ja, jeg er datteren til fetteren til Jan Erik.” Men så fort jeg sier hvem fatter´n er, hjelper det på. “Å ja, han ja”

Følgende familiepersonligheter stilte på festen:

Ole, min bror – han stilte med 2 av sine 4 barn (Hanna og Jens). Den tredje er i England og den fjerde var for liten til å være med. Det minste barnets mor var da heller ikke med. Moren til de eldste 3 barna, var heller ikke tilstede. Ikke mannen hennes heller.

Ole, min mann- stilte med sine 2 barn (Haakon og Fredrik). Deres mor var faktisk tilstede for det er meg. Ikke fullt så komplisert som førstnevnte Ole.

Arne, min far – stilte med kone nummer 2 (blir kalt Thai så da kan man jo gjette hvor hun er fra). Kone nummer 1 (min mor) er dessverre død så da fant han seg en ny kone, omtrent på min alder.  Av Arnes 3 barn, var vi kun 2 tilstede da eldstemann også dessverre er død.

Går det greit så langt?

Arne hadde fått det for seg at han var bedt på julebord (og ikke i 60 års lag). Han stilte derfor med festlig rødt juleslips (som kan spille en sånn trudelutt når man trykker på det.)  Hans kone, Thai, prøvde å forklare ham at det ikke var julebord, men det øret ville ikke Arne høre på. Han forklarte drosjesjåføren at de skulle på julebord, og sjåføren sa da at det var første julebordskjøringen han hadde i år.

Da vi kom frem til selskapslokalet (som altså var arbeidsplassen til Jan Erik) viste det seg at Indisk Tamilsk forening i Norge hadde en stor fest  på samme sted (Tamilsk Buddist Tempel eller hva det sto). Festen hadde akkurat startet da Arne og Thai ankom. Denne tamilske buddistgjengen trodde jo at Arne og Thai skulle på deres fest (se dem for dere) og ble geiledet inn i den store salen til applaus og jubel og tilvist plasser på første rad. Arne, fremdeles med juleslips, spurte da om dette var Pro Nor (jobben til Jan Erik), og da skjønte denne tamilske gjengen at Arne og Thai nok ikke skulle på deres fest, men opp i 2. etasje.

Vel installert i riktig etasje, kunne festen begynne. Det begynte nok å demre for Arne at det ikke var julebord likevel. Masse gaver og greier. Jeg for min del stusset jo litt på dette juleslipset, men fatter´n har såpass mye rart for seg at jeg reagerte egentlig ikke så mye. Det må riktignok legges til at fatter´n har blitt bedt på julebord til Jan Erik flere ganger tidligere.

Arne klarte til og med å holde en tale for bursdagsbarnet sånn på sparket. Noen få, velvalgte ord som man kaller det. Kalte riktignok bursdagsbarnet for Eli, og ikke Elin, men man kan ikke være så nøye på sånt synes jeg. Flink var han!

11 kommentarer:

  1. Jeg lo så jeg grein når jeg leste dette! Og jeg var også med på julebords/60-årslaget, og jeg er da datteren til kusinen til faren til Kari - som sagt; tjukke slekta!

    SvarSlett
  2. Tusen takk Unn. Vi er jo enige om at det aldri er kjedelig i denne familien ;)

    SvarSlett
  3. Hei Kari.
    Som søstra til Eli eller Elin som vi kaller henne syns jeg denne episoden var litt morsom. Fikk med meg når Arne oppdaget at han hadde tatt feil. Julebord eller bursdag - en trivelig kveld.

    SvarSlett
  4. Ja jeg var der også, og morro var det. Velger å være anonym, men en ledetråd kan være: Onkelen til barna til han som har Jan Erik som sin fars fetter - tror jeg

    SvarSlett
  5. I think Arne just can't wait for Christmas. It is so much fun, you get to wear a crazy tie and everything! Rob

    SvarSlett
  6. Takk for sist! Veldig trivelig kveld! Og du Ole er et bøllefrø.

    SvarSlett
  7. hei ønsker deg god jul på forhånd og du kan sjekke denne sidenfor julebord.

    SvarSlett
  8. Du beskriver så godt alt det jeg tenkte under dette selskapet, ha ha! Jeg stusset jo også dette slipset, men som deg så synes jeg det egentlig ikke var så rart, med tanke på hvem som hadde det på seg.

    SvarSlett
  9. Morsom historie ... og hvem er jeg da. Jeg er ikke søskenebarnet fra Gjøvik, men Kari er min følger på Twitter, eller så er det meg som følger henne. Ikke så nøye, for nå har hun fått noen tips til negledesign, slik at også hun kan skille seg ut som faren sin.

    Morsom blogg. Kari, du skriver veldig levende om helt hverdagslige ting, for på den festen hadde også jeg passet inn :)

    SvarSlett
  10. Tusen takk! Nå har min spreke, blå neglelakk blitt ganske så kjedelig. Spørsmålet er om jeg skal gå for terninger er skjelett liksom.

    SvarSlett