Livslange bånd

Hei,

På fredag var jeg hos en gammel kompis for å planlegge russejubileum som vi skal ha senere i år. Det begynner nå å bli noen år siden vi var russ :)

Det som jeg synes er så flott, er at vi fremdeles er en sammensveiset gjeng. Vi er jo ikke sammen til daglig, og noen av dem har jeg ikke sett på mange år, men vi er så fornøyd med å være sammen igjen.

Egentlig synes jeg det er litt rart, for i utgangspunktet har vi ikke annet felles enn at vi gikk på samme skole da vi var 16-18 år. Noen av dem gikk jeg på skole med bare da, mens noen av de andre kjente jeg fra før. Vil si at perioden 16-18 år er en ganske liten del av livet, men likevel knyttet oss sammen med livslange bånd. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle jeg var russ sammen med, dette er først og fremst de jeg var på russebuss med.

Det blir selvfølgelig mye mimring på slike kvelder, jeg tenker også at de som på en eller annen måte fikk et stempel i russetiden, må få slippe det stempelet mange år etterpå. Ting forandrer seg tross alt. For meg er denne mimringen utelukkende positiv, vi hadde det gøy og passet godt på hverandre.

På planleggingskvelden på fredag var vi 5 stykker. Vi merker jo at vi blir eldre, for her måtte vi ha godt leselys, og minst 3 brillepar kom frem i løpet av kvelden. Men like blide - det skal vi ha. Og like engasjerte. Vi vil jo ha en heidundrandes fest senere i år!