Thank you

Safely returned to Norway, I want to say thank you to our wonderful hosts, Astrid&Scott.

Thank you so much for everything you did to make our stay so perfect. We are so happy for everything you did, and we had such a good time with you!

We borrowed your car, your house, you took us on boat-trip, made us dinner, fixed the Jetski so the children could play with it (which means Haakon, Fredrik and Ole), let us use the kayak. We used the swimmingpool day and night (almost), and Astrid bought more toys for the Langbraatens.

I really appreciate the evenings and the nice dinner we had together. Usually, Scott made us some delicious things from the grill, and Astrid arranged the rest.

Ckicken Kebab from the grill

We had good and interesting discussions, and Haakon easily joined them. That was fun. Fredrik joined too (now and then,)  and sometimes he knew what you were talking about, and not me! (Grown up)

I have known for all my life I think, that Astrid is smart and intelligent, but this time I learned that she also is caring and wise (that is something else than smart) and is a good to give advise. So, thank you, Astrid.

I feel we came like a hurricane into your house and lives, but you treated us so kindly. I think you maybe enjoyed it too, at least I hope so.

Hope to see you soon!

What a day!

Ja, jeg vet jeg har brukt denne overskriften tidligere, men da gjaldt den gutta. Nå gjelder den meg. Jeg har ikke akkurat drømt om å møte Casey Neistat, men jeg har drømt om å møte delfiner. Og i går gjorde jeg det. Jeg ble så perpleks for de var så nærme meg, at jeg måtte bestemme meg for om jeg ville nyte opplevelsen, eller rote med kameraet. Valgte det første, derfor ingen bilder.

Vi var ute med båten til Astrid og Scott og dro rett ut i sjøen, eller hva jeg ska kalle det. Kun 3-4 minutter med båt. Så lå vi der og vaket med alle lekene våre. Det vil si 2 kajakker og 1 Jetski. Scott måtte bytte batteri på Jetskien så dette var faktisk den første gangen den ble tatt i bruk under oppholdet vårt. Skal si det var stor stas. Både Fredrik, Haakon og Ole var jo helt i hundre og jeg vil tro dette står igjen som en topp 3 opplevelse for dem. Etter Casey Neistat selvfølgelig.

Jeg tok en tur med kajakken og padlet i et aldeles nydelig område. Sjekk bare her:

Vi så en rosa, nydelig fugl og det var helt magisk .

Litt senere satt jeg i kajakken og surra litt. Ikke langt fra campen, det vil båten, kanskje 50 meter. Plutselig begynte det å hoppe. Skjønte ikke med en gang hva det var, men en delfinrygg er ikke spesielt vanskelig å kjenner igjen for å si det sånn. Jeg var helt målløs for de var så nærme meg. Selv var jeg jo også veldig nære vannet, i og med at jeg satt i kajakken så et lite øyeblikk følte jeg med "dancing with the stars." Helt amazing! De kommer jo gjerne i flokk, og det var de her også. 5-6 stykker kanskje. Måtte nesten holde pusten jeg assa.

En opplevelse for livet!

Her er noen andre bilder fra "campen:"

Honeymoon Island State Park

Har dere hørt noe så nydelig? Bare navnet er nydelig og her for noen dager siden, var det akkurat dit vi dro. Det tok vel ca 30 minutter å kjøre. Vi havnet da på en fantastisk strand, den er visst ratet på Trip Advisor som topp topp. Og det var den. En helt nydelig strand rett og slett. Vi var der en ukedag så det var lite folk. Sola steker jo så man må ha muligheten til å sitte i skyggen.

Sjekk bare her:

Som sin liten bonus, tasset det en skilpadde rundt omtrent der vi parkerte bilen. Ække vant til sånn hjemme hos oss.

Det var to flagg på stranden, ett som markerte vind/bølgestyrke og ett som markerte "marine life" (sjølivet). "Bølgeflagget" var gult, altså rolige forhold (virket stemte), og "marine life" flagget var lilla som betydde "dangerous marine life". What the heck does that mean? Dangerous marine life? Snakket vi haier, piraiaer eller hva? Noen av oss ble en smule skeptiske. Astrid menter det kanskje kunne være fare for brennmaneter, noe vi i grunn er kjent med hjemmefra (uten at det henger noe lilla flagg på stranda for det). Anyway, vi tok sjansen og badet. Både Haakon og Fredrik pådro seg et par røde merker, men det var mest fordi de ramlet av surfebrettet. Haakon hadde en teori om å suse langt ut i vannet, hvilket fungerte dårlig. Meget dårlig.

Vi så heldigvis ikke noe til noe "dangerous marine life" og etter noen timer på denne nydelige stranda, så det ut til å begynne å regne - så da surret vi oss hjemover.

På vei hjem, stoppet vi og spiste lunsj på Frenchy´s. Frenchy´s er en restaurantkjede i Clearwater området, og du verden så bra (hvis du ser bort fra brusen). Spiste en aldeles nydelig avokadorett med rå tunfisk oppi. Yummi!

Utenfor Frenchy´s fikk vi familien foreviget i denne grande stolen:

Cobolt

I all verdens land og rike, jeg har glemt å presentere Cobolt - et fast innslag her i hagen til Astrid og Scott.

Let me present: Cobolt

Artig liten skøyer det her. Han kommer hver dag (stort sett) og spankulerer rundt i hagen. Her vil jeg virkelig si ordet "spankulere" komme til sin rett. Han har blitt fast inventar her så Astrid og Scott har døpt ham Cobolt - fordi han har en blå, klar stripe i panna.

For oss blir Cobolt rett og slett litt eksotisk Jeg har ingen peiling på hva denne fuglen heter på norsk - aner ikke hva den heter på engelsk heller for den saks skyld.

Cobolt er sjefen - hvertfall over de andre birdsa som henger rundt her. I all hovedsak vil det si måker, og en og annen stygg kråke. De tør ikke nærme seg Cobolt og hvertfall ikke prøve å ta mat fra ham. Og hvordan fikser Cobolt mat? Jo, det kommer rekandes på ei fjøl vil jeg si. Scott kaster nemlig litt matrester til han nå og da. Da blir det liv i hagen for da kommer de andre dumme fuglene. Men ingen tør som sagt yppe med Cobolt. Cobolt - the boss :)

Boats, boats and boats

Mener å huske at jeg i mitt forrige innlegg, skrev at Astrid og Scott har ananas, lime og sitron i Hagen. Det jeg glemte i farta, er at de også her seilbåt, motorbåt, 3 kajakker og en jetski! De er riktignok ikke i hagen, men ligger pent foran føttene mine "as we speak." Bare se her:

Her er et litt bedre bilde kanskje:

Astrid og Scott har egen dock for seilbåten og motorbåten

Allerede på søndag var vi ute en tur med motorbåten. Da kjørte vi ut til "øya" hvor alle kommer sjøveien og man henger rundt og skravler og drikker et eller annet, og det hele foregår som ofest i vannet. Der er det så varmt at man bare kan henge rundt, på land blir det fort for varmt. For noen hvite kropper fra Norge, ble det en rød og varm dag i solen. Jeg synes det er en opplevelse å få lov til å være med på slike ting som å dra til denne øya. Her er det ikke mange turister for å si det sånn. Kjempeartig, koste meg hele dagen selv om sola tar litt på (les: ble ei lita powernap på go`jenta da vi kom hjem)

Her er vi forresten på vei hjem:

Kan vel ikke bli stort bedre enn dette?

Dag 5 - going to Tampa

Dag 5 var en reisedag, vi skulle nemlig videre til Astrid i Florida. Vi dro fra La Guardia og det gikk kjempegreit. Rundt 2,5 timer senere var vi på plass i Tampa.

Stor stas å se Astrid igjen! Vi var jo så mye sammen da vi var barn selvom vi bodde på hvert vårt kontinent. Da Astrid var 16 år, hadde hun feiret halvparten av bursdagene sine i Norge, og vi hadde vært hos dem 5 ganger. Og det beste av alt- hun snakker flytende norsk, selv om hun aldri har bodd i Norge. Det synes jeg er ganske imponerende. Hun svitsjet rett over til norsk da vi kom.

Vi visste at Astrid og Scott hadde flyttet siden sist, men vi visste ikke så mye mer enn det. Det viste seg å være et aldeles nydelig sted, rett ved sjøen med egen brygge og greier. Swimmingpool in the garden og biljardbord i stuen. Kan vel ikke bli bedre?

Jo, det kan det. I hagen vokser det ananas, lime, sitron, chili og noe mere greier jeg ikke husker navnet på. Og ikke nok med det, en eksotisk fugl (eksotisk for oss hvertfall) vaker rundt i hagen her hele tiden.

Stor stas dette altså! Og Scott lager sjukt god middag!

New York dag 4 - what a day!

What a day - det er ikke noe mer å si om denne dagen, for noen fikk oppfylt sitt høyeste ønske i New York!

Vi startet dagen på Brooklyn Bridge. Eller det vil si, vi startet vel ikke akkurat der. Vi tok T-banen som vanlig. Haakon har blitt en racer på å finne frem med et kart som er lastet ned på forhånd.

Det var veldig morsomt å gå over Brroklyn Bridge - den er jo så kjent! Også her var det plenty med folk, rene folkevandringen over brua. Det var også veldig varmt, så det var godt å hvile litt i skyggen i en park vi fant på den andre siden av brua (som da blir på Brooklynsiden)

Herfra tok vi en Taxi til Chinatown. Utrolig spennende å se seg rundt der altså! Så kinesisk overalt liksom. Jeg synes dette var kjempegøy! Jeg ramlet innom en liten park og følte et sekund at jeg var i Kina. Kinsere overalt som satt på ulike bord og spilte spill eller kort.

Jeg visste at vi nå befant oss ikke så langt unna kontoret til Caasey Neistat. Jeg følte meg ferdig med dette kontoret for lengst, men det gjorde overhodet ikke Fredrik (og Haakon). Og vips sto vi der igjen da, utenfor kontoret til Casey og glante.

Jeg gikk inn i butikken ved siden av og sjekket ut forholdene for lunsj. Da jeg kom ut igjen, var det noen flere fans som hadde samlet seg. 8-10 stk kanskje, Og vet dere hva? Plutselig sto han der! Selveste Casey Neistat kom gående opp gata! Haakon og Fredrik trodde vel ikke sine egne øyne, men var kjappe nok til å få hver sin selfie. Casey var i grunn tålmodig og lot alle få bilde.

Vi (eller det vil se de) trengte nå litt tid på å summe seg og få sendt Caseyselfien så fort som mulig til venner og kjente. Heldigvis egnet butikken jeg fant kjempebra som lunsjsted. Her kunne man velge mellom mye forskjellig god mat og spise på en mezzanin inne i butikken. Helt perfekt. Gutta trengte fremdeles tid på å skjønne hva som egentlig hadde skjedd, så vi brukte langt tid og koste oss veldig med lunsjen denne dagen.

Mette og lykkelige surret vi videre opp Broadway før vi hoppet på en T-bane og gikk av i nærheten av Madison Square Garden. Det viste seg at Macys lå akkurat der vi gikk av, det var vi ikke klar over, men vi orket faktisk ikke å gå inn. Vi gikk ned til Madison Square Garden. Det var ikke noe spesielt egentlig, men skulle gjerne hatt en konsertopplevelse der.

Etter dette var vi innom postkontoret, hadde lest det var så stort og fint. Vel, jeg ville ikke satt det på topp 10 lista over ting i gjøre i New York for å si det sånn. Så måtte vi innom en "dingsebutikk" (en slags kjempestor Elkjøp), hvor den eneste som faktisk kom ut med noe i shoppingbagen var undertegnede. Riktignok et billig iPhone deksel.

Jeg hadde funnet en morsom meksikansk restaurant på Trid Advisor (Baby Bo´s) så vi dro dit på kvelden. Den var ordentlig festlig, men du verden for et støynivå! Så ble det Taxi hjem og forberedelse til avreise dagen etter.

Restaurant Baby Bo´s

 Fine fotomotiv på vei til restauranten 

 Stemningsbilde fra New York

New York dag 3

Nok en dag spekket med opplevelser!

Vi startet dagen fra Grand Central Station da vi hadde lyst til å se mer av togstasjonen. Vi bodde like ved, så det var en kort tur ned dit.

Frokosten var vel ikke noe høydare, men de serverte den beste kaffen (Cappuchino) jeg har fått så langt. Vi stakk innom Apple butikken der, den lå veldig fint til!

Grand Central Station 

I dag hadde vi avtalt med Ronny og Kasper at vi skulle dra på båttur og se på Frihetsgudinnen. Da vi traff dem, hadde Ronny truffet en "kamerat" med et godt tilbud på båttur. Vi slo til på dette tilbudet, og etterhvert ble vi riktig så godt kjent med vår 53 årige "venn" fra Puerto Rico. Han hadde 9 jenter kunne han fortelle, ga aldri opp å gå en gutt liksom.

Dagen viste seg å bli veldig varm, så de passet bra med en dag på bøljan blå. Vi fikk sett både Brooklyn Bridge, Frihetsgudinnen og Manhatten Skyline. Utrolig flott alt sammen! Det er jo bare så superkjente landemerker at det er noe spesielt å se det live.

 Fotograferer en fotograf

Manhattan Skyline

Damen over alle damer

Etter båtturen så vi litt av Wall Street før vi dro tilbake til Times Square igjen. Ronny og Kasper visste nemlig om en god burgerrestaurant de hadde vært på før. Og du verden så bra det var! 

Også denne kvelden møttes vi til middag, vi endte opp på en enkel italiensk restaurant med helt grei mat.  Planen var å drikke kaffe et annet sted, men det måtte vi bare gi opp. Ingen kaffe å få tak i så sent. Vi surret litt rundt på Rockefeller Center området, før vi tuslet hjem. Vi sa hadet til Ronny og Kasper da de skulle hjem til Norge dagen etter.

New York City dag 2

Dag 2 startet med en mye billigere frokost. Vi fant en fin liten sjappe som hadde mye bra mat.

Vi hadde avtalt å møte Ronny og Kasper for å sykle i Central Park. På sommeravslutningen på skolen fant vi nemlig ut at vi skulle til New York samtidig, så da avtalte vi og treffes.

Som sagt så gjort. Veldig hyggelig å være sammen med dem. Det var også veldig gøy å sykle i Central Park! En opplevelse vil jeg si. Det var bare de største veiene det var lov å sykle på, men til gjengjeld rakk vi gjennom hele parken tror jeg. En veldig fin park og jeg skjønner godt hvis New Yorkerne elsker denne parken.

Hele gjengen etter sykkelturen

Etter sykkelturen dro vi innom Apple butikken på 5th Avenue, en turistattraksjon i seg selv vil jeg påstå, og er vel blant de aller mest kjente Apple butikkene. Ekstremt mye folk, men veldig gøy.

Vi hadde en morsom lunsj (og billig) på en bule kan vi vel kalle det. Eneste ulempen er at sånne steder ikke har wifi, men bortsett fra det var det helt topp. Vi skravla og koste oss.

Om kvelden dro vi til Greenwich Village. Vi gikk fra Union Square, gjennom Washington Park (en veldig folksom og morsom park!) til en italiensk restaurant jeg hadde funnet på Trip Advisor (noe med Lanterne). Vi satt trangt og bråkete, men det var god stemning da!

Etter middagen dro vi tilbake til Times Square for å se hvordan det var der på kvelden. Det var livat! Det var helt sjukt mye folk, jeg har vel ikke sett maken på folkemengder på ett sted! Vi tuslet tilbake til hotellet og hadde hatt en kjempefin dag!

New York City - dag 1

Etter bare én dag i New York, sitter vi igjen proppfull av inntrykk!

Dagen startet dyrt for å si det sånn. Nærmere en tusenlapp måtte vi ut med for en frokost. I tillegg er det jo tips på rundt 20%, og dette var de veldig nøye med å presisere at de ville ha i cash.

Deretter gikk turen til Rockefeller Center. Vi så litt på "gulldama" før vi suste opp i 74 etasje eller hva det nå var. Fort gikk det hvertfall! Og for en utsikt! Det er vel noe av det sjukeste jeg har sett av utsikter. Det var altså så amazing og awesome på én gang!

Etter dette hadde vi en morsom lunsj på five guys. Five Guys er rett og slett en hamburgersjappe med gode hamburgere, gode fries og mye liv og røre. Vi ble sittende og glane vi altså.

For å få enda litt mer liv og røre, dro vi bort til Times Square - og det fikk vi! (Enda mer liv og røre). Jiiises, så mye blinkende greier og folk og jeg vet ikke hva. Da var det gull å sitte i den røde trappa og fordøye litt inntrykk.

Et av Fredrik største ønsker på hans "what to do in NYC" var kontoret til Casey Neistat. Og hvem er Casey Neistat spør du da. Sjekk fyren på You Tube. 3,5 mill subscribers. deriblant to stk Langbraaten. Kontoret hans ligger langt sør på Manhatten så vi tok T-banen. Fredrik synes det var stas bare å være i området (Casey har filmet mye herfra), og det å se ham live, er vel litt uoppnåelig.

Vi trasket opp Broadway til vi kom til Ground Zero i 9/11 minnesmerke. Et stort og flott minnesmerke (eller to er vel riktigere å si) som gjorde inntrykk.

Kveldens middag ble inntatt på Vezzo, en veldig hyggelig italiensk restaurant ikke så langt fra der vi bodde. Vi tok Uber hjem. Et definitivt høydepunkt for Fredrik. Han fikk sitte i forsetet og koste seg big time. En fornøyelse bare å se på han.

Iskrigerne

I en alder av 48 år, har jeg vært på min første ishockey-kamp og da synes jeg det er en rett og en plikt å skrive et blogginnlegg om det.

For først å ta to ord om hva som gjorde at vi det i hele tatt havnet på ishockey-kamp, var at vi har fulgt med på Iskrigerne siden sesong 1, og har vel blitt en av våre favoritt TV-serier. Vi digger Iskrigerne. "Vi" er i første rekke Haakon, Fredrik og jeg. Vi ble da enige om at Haakon og Fredrik skulle få billett til ishockey-kamp i kalendergave. Plutselig kom forslaget opp om at jeg også skulle være med, og vips så var vi 3. Med to relativt kritiske tenåringer i hus (dvs kritiske til sin mor), ble det en del kommentarer i løpet av kvelden.

Etter å ha fulgt såpass nøye med på Iskrigerne, startet moroa allerede utenfor Jordal der hvor bommen står. Vi humret godt over den episoden hvor Bonsak (med ny bil) ikke fikk tilgang til bom-nøkkelen av sirkusdirektør Kjær. Jeg kom i skade for å snakke om denne episoden med litt for høy stemme og fikk umiddelbart korreks fra eldstemann. Trengte ikke snakke så høyt liksom. Så kleint.

Da vi kom til døra, spør dørvakta meg: "Er du Lørenskog-supporter eller Vålerenga-supporter?"
"Tja, si det" sier jeg. "Ikke Lørenskog hvertfall". Bakgrunnen for dette svaret var at dette var jo min aller første ishockey-kamp, og jeg ser ikke akkurat på meg selv som noen supporter av noe slag. Men når jeg fikk tenkt meg om, ville jeg jo at Vålerenga skulle vinne. Vi ble da geleidet videre slik at vi kunne sitte på "riktig" side. Da jeg snudde meg for å gå videre, så jeg to gutter som sto og himla med øynene. "HVA VAR DET FOR ET SVAR??!" "TJA, SI DET???!"  Dette gikk ikke ubemerket hen, og jeg må vel i etterpåklokskapens lys, tåle ørlite kritikk for denne.

Da vi kom til riktig inngang, ble vi igjen spurt om vi var Vålerenga-supportere. Jeg klarte kanskje å forbedre svaret mitt litt, for det ble "vi sier det." Det kom riktignok ramsalt kritikk fra han på 17, også for denne bemerkningen. Er ikke så lett å gjøre alt riktig.

Å være på ishockey-kamp er veldig gøy. Det er mye action og mye å følge med på. Det var moro å se gutta live, og vi kunne raskt konstatere at materialforvalter Roar var på plass i sitt faste vindu. For oss ihuga Iskriger fans, var dette veldig stas. Det var riktignok umulig å se hvem som var hvem på isen, men heldigvis står navnet på ryggen. Det er riktignok 2 stk Csiszar, men sånn er det med 2 fettere på samme lag. Og bare en av dem er kaptein.

En av kveldens mest hektiske jobber, må vel være han som skrur musikken av og på, for du verden så rask han var til å trykke på musikk-knappen så fort klokken ble stoppet. Hvilket den ble hele tiden. Jeg tror nok Vålerenga prøver å være nytenkende og kreative, men dette gjelder ikke musikken for å si det sånn. "Hold the Line" med Toto kan vi vel si har gått ut på dato (unnskyld P4 - vet dette er en favoritt for dere). Musikk kan også være forklarende, jeg skjønte kjapt når det var utvisning bortelag. Da ble det spilt litt sånn (unnskyld meg) latterlig musikk.

Tilbake til klokka. Den ble som sagt stoppet - hele tiden. Så 20 minutter er ikke 20 minutter, den er 40. Dermed ble det en lang kveld på Jordal, men tiden gikk faktisk ganske fort. Mye fortere enn Vålerengas fotballkamper, for de kan være laaange. Nå har ikke vi vært på fotballkamp på mange år, men vi var jo ganske ivrige en sesong eller to. Nå fikk jeg litt igjen for det. Jeg vil påstå at overføringsverdien fra å være Vålerenga fotball-supporter til å være Vålerenga ishockey-supporter er veldig høy. De samme sangene, den samme utskjellingen av motstanderen og den samme banninga. Hvilket i grunn er ganske fornøyelig.

Vi fikk også et lite glimt av sirkusdirektør Kjær og botsjef Glenn (den tittelen forsvant kanskje samtidig med 2. keeper tittelen), begge trygt plassert på tribunen. Et lite intervju med Svenna i pausen ("ække ballllet vi driver med"), var også artig - godt det ikke var på engelsk ;)

Best av alt, Vålerenga vant 4-1 mot Lørenskog.

Ser at kampreferatet jeg her har skrevet, kan oppfattes som noe mangelfullt, men jeg har nå hvertfall fått med meg resultatet.

Til slutt må jeg få komme med et lite hjertesukk, og det er hvor dårlig stelt det er med ishallen Jordal. Jeg visste det sto dårlig til, for det har jo Kjær vist oss på TV, men synes likevel det er trist at ikke Oslo (og Norge forøvrig) har bedre og nyere ishaller enn dette. Tenker også på at spillerne kan pådra seg større skader i denne hallen (og sikkert mange andre haller) på grunn av hardt vant. Akkurat her må jeg si meg enig i Jonas Opøyen:"Jeg synes det er rart at vi i Norge, som vanligvis har fokus på sikkerhet, ikke retter oss etter internasjonale regler"

Lykke til videre, Iskrigerne :)

Terrengløpetur

Jeg har i det siste fått litt dilla på å løpe i terrenget. Med å løpe, mener jeg stort innslag av å gå - med terreng mener jeg stier i Østmarka. Har funnet en runde som er helt super for meg. Den er på ca 7,5 km og går for det meste på stier. Stiene er relativt krevende i den forstand at det er mye røtter, steiner og endel oppover. Dette passer meg veldig bra, for da må jeg gå en del, prøver likevel å gå fort. Dette gjør at jeg holder pulsen oppe, men ikke for høy, Mesteparten av turen foregår da i sone 3 (83-87) og det her jeg liker meg best. Så fort jeg begynner å løpe på asfalt, går pulsen helt bananas og det blir bare tull og tøys. Dette har sikkert en sammenheng med at jeg er elendig til å løpe så da passer det meg midt i blinken og måtte gå litt innimellom.

Nå må det jo også sies at været har vært på min side (på alles side egentlig) og det har vært helt nydelig å være ute. Jeg har kun løpt i langermet genser, og det har vært akkurat passe. Jeg har også gått til innkjøp av nye terrengløpesko. Nytt utstyr er motivasjon i seg selv! De er fra merket Mammutt og er i Goretex. Jeg leste i ettertid at man ikke anbefaler Goretex til terrengløping. Dette fordi vannet siver inn, men ikke ut, samt at de er mer stive og noe tyngre. Dette sier jeg meg delvis enig i. Da jeg plumpet ute i myra merket jeg overhodet ingenting, ble ikke våt i det hele tatt. Veldig digg. Det at de er stive, er jeg imidlertid helt enig i. Håper de går seg litt mer til, for det er i stiveste laget. Etter 1 time og 15 minutter er jeg veldig glad skoene snart skal av.

Nå har jeg løpt den samme runde tre ganger og håper jeg kan løpe den mange ganger til i høst. Da jeg løp den første gang, var jeg veldig fornøyd med egen innsats, og kunne nesten ikke skjønne at det var mulig å løpe så mye fortere. (mye stein og røtter gjør det vanskelig å løpe). Etter å ha løpt den et par ganger til, skjønner jeg at jeg tok skammelig feil og at hele løypa fint kan løpes fortere om man har trent litt.

Jeg logger turen på Strava, vet ikke hvor lurt det er, men jeg prøver kun å se på egen innsats (og ikke alle andres). Det var da jeg fikk en aha opplevelse på min elendige innsats. På rutens første del ligger jeg nå på en fin fin 30. plass (av 33) - 7 minutter bak bestemann (eller det vil si kvinne, orker ikke å se på tiden til mennene også). På rundens andre del, ligger jeg på 12. plass (av 15). Prøver som sagt og ikke la meg distrahere av dette, jeg er jo elendig til å løpe.

Her er noen bilder fra dagens tur:

Ny jobb!

Fikk det for meg at jeg skulle bruke bloggen til å fortelle om min nye jobb. Skjønner at det er sånn passe teit, men jeg fikk det altså for meg. Husker nemlig at John Arne Riise bestemte seg for å annonsere sin nye, indiske fotballklubb på konas blogg. Synes jo det var rimelig spesielt, men han ville vel sikre konas besøksstatistikk. Så da tenkte jeg: "kan han, kan jeg." Eller det vil si, jeg tenkte at "det kan jeg da søren meg gjøre på min egen blogg" Som sagt så gjort.

Det hele startet med at jeg fikk en telefon. Han trengte ikke si spesielt mye før jeg skjønte at dette var en spennende stilling. Jeg har trivdes veldig godt med å jobbe med dagligvare, men har likevel savnet storhusholdningsmarkedet nå og da. Etter noen intervjurunder, ble jeg altså den heldig utvalgte, og jeg gleder meg veldig. Når jeg først skal tilbake til storhusholdningsmarkedet, skal jeg til den beste. 1. oktober er jeg på plass som senior kjedesjef i Nortura Proff.

Har allerede hatt glede av å treffe mine nye kollegaer et par ganger og jeg er sikker på at jeg kommer til å trives, for dette virker som et bra team! Dessuten får jeg jobbe med mat og har en drøss med kokker i temaet. Noe så stas.

Nortura Proff gjør også mye bra på sosiale medier, og kan følges på Facebook, Instagram og Twitter. Sjekk gjerne norturaproff.no

Må også slå et slag for deres nye konsept, "stykkevis og delt" som handler om å utnytte ressursene fullt og helt. Ressursene i denne sammenheng er oksen, svinet, lammet osv. For å sitere nettsiden til Nortura Proff: "Bevisstheten rundt det å utnytte dyret har rett og slett blir trendy." Sjekk gjerne stykkevisogdelt.no

Nå skal jeg først ha noen få dager fri - da skal jeg kose meg maks!

Våttkort

Hei
,
Det blir mye av det våte element om dagen. En ting er å bade/svømme i 28 grader på Lambertseter Bad, en helt annen ting er å kave i sjøen i 16 grader - fullt påkledd. Det var det siste jeg prøvde i går.

Jobben min (som jeg snart slutter i, men mer om det senere), arrangerte nemlig kajakk-kurs for ansatte. Dette var en mulighet jeg ikke kunne si nei til.

18 mer eller mindre spreke kollegaer stilte opp på Solvik Båthavn i går kl 16. Været var upåklagelig, sjøen stille og fin. Vi fikk en kjapp innføring i kajakkens grunnleggende greier så bar det ut på sjøen. Der øvde vi oss på ulike manøvreringsøvelser. Deretter padlet vi videre utover sjøen og endte til slutt ved Veritas (sånn omtrent). Det var ganske uvant, så jeg kjente at jeg ble ganske fort sliten. Dessuten var det vanskelig å holde båten på rett kjøl og måtte stadig vekk ta sånne justeringstak (nå heter det ikke justeringstak, men jeg husker ikke hva det heter)

Vi endte opp i en liten bukt der vi fikk beskjed om å øve på kameratredning. Instruktøren forklarte oss hva vi skulle gjøre og det gikk med gru opp for oss at vi måtte ut i vannet. Min umiddelbare kommentar var: "Er du sprø?" Men det var han dessverre ikke. Vi gikk sammen to og to, og Josefin og jeg endte opp med å øve sammen. Jeg sa jeg kunne gjøre det først, og Josefin og jeg gikk raskt gjennom oppgaven før jeg kastet med rundt i vannet. Det var så kaldt at man får nesten litt sjokk med en gang. Da jeg fikk hodet over vann og manøvrert meg bort til kajakken til Josefin, satt Josefin i sin kajakk og hikstet av latter. Må vel innrømme at jeg ikke helt forsto hva hun synes var så inmari morsomt, men hun lo og lo og lo. Så da måtte jo jeg le også. Så da lo vi enda mer. Så sier hun mellom hikstingen:"du tappade din møsse" (Josefin er svensk, men det skjønte dere vel) "Hva?" sier jeg. "Du tappade din møsse", så pekte hun ut i vannet. Da forsto jeg at jeg hadde mistet luen min i rundturen. Og så lo hun enda mer. "Men drit nå i den lua," sier jeg "jeg vil opp i kajakken." Så fikk Josefin manøvret min båt inntil sin. Etter mye om og men, fikk jeg hoppet opp på kajakken min og ålte meg fremover. Det var altså så tungt! Josefin skulle hjelpe til med å holde min kajakk stødig. Det klarte hun vel sånn noenlunde, for vips ramlet jeg uti igjen. Og vi lo og lo. Da begynte jeg å bli klar for å komme meg opp i kajakken, hoppet opp igjen, og denne gangen klarte jeg å åle meg opp i sittegropa mi (eller brønn heter det vel). Herregud, så slitsomt! Særlig med all den leingen.

Så var det Josefin sin tur. Da var vi kanskje litt bedre forberedt, for dette forsøket gikk relativt greit. Josefin kom seg greit opp i kajakken igjen. Josefin fortalte etterpå at hun ble så overrasket over at jeg bare hoppet ut i vannet uten å betenke meg, at det var derfor hun ble så lattermild. Hun hadde vel kanskje tenkte at jeg skulle nøle og drøye litt, slik at både hun og jeg slapp. Nøling og drøying ligger ikke for meg, så da ble det slik, og Josefin innså i det øyeblikk at hun også måtte til pers, og så lo hun bare av det. Litt av en kamerat må jeg si!

Etter dette padlet vi rett til land, våte som katter. Vi skiftet til tørt toy (i den grad det var mulig å bli tørr, det var jo ikke akkurat en garderobe vi hadde til rådighet, men et toalett). Håndtørreren ble brukt til hele kroppen for å si det sånn.

Til slutt var det utdeling av våttkort og en fornøyd og kald gjeng dro på Dolly Dimples. For en artig kveld!

Nytt på kursfronten

Hei


Dette er noe jeg har tenkt på i flere år, og irritert meg litt over at jeg ikke får til. Nemlig å crawle. Jeg har prøvd flere ganger i basseng - helst når vi er i utlandet og jeg ikke så redd for å dumme meg ut. For det er jeg ganske sikker på at jeg gjør - dummer meg ut. Den crawlingen ser ikke bra ut - det er jeg temmelig sikker på. Frenetisk plasking med armer og ben og en pust jeg ikke forstår noenting av.


Jeg har derfor i lang tid tenkt at jeg skulle melde meg på kurs, men aldri fått meg til det.Tror jeg må sende en varm tanke til min nabo, for jeg nevnte det for henne og hun sa: "meld deg på!" Det var i grunn det som skulle til. Synes også det var litt dyrt, rundt 2.500,- for 10 ganger. Men hoppet altså i det, hvilket jeg er veldig glad for.


For noe så moro! Det har allerede vært tre kurskvelder hvor jeg var bortreist på en av dem. Jeg har det kjempegøy og tror faktisk jeg må kalle det ukas høydepunkt. Vi har riktignok ikke lært å crawle ennå, men her må det bygges sten på sten. Såpass har jeg skjønt. Enn så lenge ligger vi mest i vannet og gjør ulike øvelser, men jeg skjønner at det har en hensikt og ting må øves på. Jeg måtte flire litt sist, for da skulle vi øve oss på å rulle fra mage til rygg i vannet. I det jeg snur meg rundt, klarer jeg å vri ryggen såpass mye at instruktøren lurte på hvordan jeg i det hele tatt fikk det til. Poenget er at man skal være ganske "stiv" i ryggen når man gjør denne øvelsen, mens jeg lå der som noe jeg antar lignet en banan. Da tenkte jeg at det er fordi jeg er såpass glad i å leke i vannet, svømme langs bunn, svømme gjennom bøyler under vann eller what ever. Da har jeg sånn fin sving i ryggen, men det passet ikke helt i denne øvelsen. Synes ikke jeg heller kunne si at det var fordi jeg gjør sånn når jeg leker i vann


Det er en liten gruppe deltakere og instruktørene er kjempesøte, superflinke og spruter av energi. Det er en salig blanding av damer (og en mann) i ulike aldre. Antar det må være litt av et syn. Godt bassenget er stengt for andre.


Håper at jeg får tid til å trene utenom, for det sier de er viktig. Det minner meg på at jeg samtidig må rose tilbudet OBOS har til medlemmer på Lambertseter Bad. På lørdager og søndager når det er publikumsbading, er det halv pris på inngangsbilletten for OBOS medlemmer. Da betaler jeg 40,- for å svømme (20,- for barn). Det er et knakende godt tilbud!


Jeg håper at jeg snart beherske kunsten å crawle, gleder meg allerede til neste gang!

Snarvei er og blir noe tull

I dag var planen å ta en ganske rolig og halvlang sykkeltur. Akkurat det vil jeg si jeg fikk til. Rundt 3 mil og pulsen bikka sjelden 80%.

Planen var å bruke  rundt 1,5 time for hele gjengen skulle til Holmenkollen for å teste Zip Linen som er der (eller Zip Hopp som faren min sier). Dvs gutta skulle teste, fattern og jeg skulle stå trygt på bakken å se på. Fatter´n hadde i grunn nok med det. Planen hans var å ta bilder, men det ble det vel så som så med. Nok om det.

Tilbake til at jeg måtte forte meg litt, jeg fant ut at jeg skulle ta en snarvei gjennom skogen. Akkurat her hadde jeg ikke syklet før, men regnet med at det ville gå greit, jeg visste jo sånn omtrent hvor jeg skulle endre opp.  Det gikk ikke så greit. Det ble for vanskelig å sykle (hvertfall for meg) og jeg var også usikker på om denne stien egentlig endte opp der jeg trodde den skulle ende opp. Fortsatte ganske lenge, før jeg bestemte meg for å snu. Deretter var det tilbake på den vanlige veien, og inn den vanlige stien (turveien). Da så jeg hvor "min" sti ville ha kommet ut og jeg ble selvfølgelig nysgjerrig på hvor nære jeg hadde vært på snarveien min. Dette finner man jo ut av når man bruker Strava så da jeg kom hjem, sjekket jeg nettopp det. Her kan dere se:

Ser dere den streken midt på bildet som nesten møter den andre streken? Der snudde jeg! Er det mulig? Hvor langt kan det være? 200 meter eller noe? Sjukt. Koko.

Dermed ble det til at jeg brukte nærmere 2 timer på turen. Hadde også bestemt meg for å ta en annen snarvei (som jeg faktisk kan). Vet at den er veldig "rufsete" så det ble trilling omtrent hele snarveien - og da går det ikke fort vettu. Da jeg skulle sette meg på sykkelen igjen, klarte jeg på et merkelig vis å vikle leggen inn i alle taggene på tannhjulet. Det føltes hvertfall sånn. Slik ser leggen ut i kveld:

Det gjør faktisk ikke vondt, men så har jo den leggen vært ute en vinterdag før.