Jeg har i det siste fått litt dilla på å løpe i terrenget. Med å løpe, mener jeg stort innslag av å gå - med terreng mener jeg stier i Østmarka. Har funnet en runde som er helt super for meg. Den er på ca 7,5 km og går for det meste på stier. Stiene er relativt krevende i den forstand at det er mye røtter, steiner og endel oppover. Dette passer meg veldig bra, for da må jeg gå en del, prøver likevel å gå fort. Dette gjør at jeg holder pulsen oppe, men ikke for høy, Mesteparten av turen foregår da i sone 3 (83-87) og det her jeg liker meg best. Så fort jeg begynner å løpe på asfalt, går pulsen helt bananas og det blir bare tull og tøys. Dette har sikkert en sammenheng med at jeg er elendig til å løpe så da passer det meg midt i blinken og måtte gå litt innimellom.
Nå må det jo også sies at været har vært på min side (på alles side egentlig) og det har vært helt nydelig å være ute. Jeg har kun løpt i langermet genser, og det har vært akkurat passe. Jeg har også gått til innkjøp av nye terrengløpesko. Nytt utstyr er motivasjon i seg selv! De er fra merket Mammutt og er i Goretex. Jeg leste i ettertid at man ikke anbefaler Goretex til terrengløping. Dette fordi vannet siver inn, men ikke ut, samt at de er mer stive og noe tyngre. Dette sier jeg meg delvis enig i. Da jeg plumpet ute i myra merket jeg overhodet ingenting, ble ikke våt i det hele tatt. Veldig digg. Det at de er stive, er jeg imidlertid helt enig i. Håper de går seg litt mer til, for det er i stiveste laget. Etter 1 time og 15 minutter er jeg veldig glad skoene snart skal av.
Nå har jeg løpt den samme runde tre ganger og håper jeg kan løpe den mange ganger til i høst. Da jeg løp den første gang, var jeg veldig fornøyd med egen innsats, og kunne nesten ikke skjønne at det var mulig å løpe så mye fortere. (mye stein og røtter gjør det vanskelig å løpe). Etter å ha løpt den et par ganger til, skjønner jeg at jeg tok skammelig feil og at hele løypa fint kan løpes fortere om man har trent litt.
Jeg logger turen på Strava, vet ikke hvor lurt det er, men jeg prøver kun å se på egen innsats (og ikke alle andres). Det var da jeg fikk en aha opplevelse på min elendige innsats. På rutens første del ligger jeg nå på en fin fin 30. plass (av 33) - 7 minutter bak bestemann (eller det vil si kvinne, orker ikke å se på tiden til mennene også). På rundens andre del, ligger jeg på 12. plass (av 15). Prøver som sagt og ikke la meg distrahere av dette, jeg er jo elendig til å løpe.
Her er noen bilder fra dagens tur: