torsdag 30. januar 2014

Gæmliser

Hei,

Før jul var ute og spiste med mine fars venner. Fattern begynner jo å dra på åra og det gjør i grunn vennene hans også. Vi var seks stykker og jeg fant ut gjennomsnittsalderen i gruppa (uten meg vel og merke) var ca 82 år. Nå snakker vi. Jeg har kjent disse menneskene helt fra jeg var liten (mor og far var flinke til å innlemme meg i deres sosiale liv må jeg si). Derfor blir det litt spesielt å treffe dem og det er veldig hyggelig. Gamle mennesker har en livserfaring som har formet dem på en helt egen måte.

Jeg er nemlig glad i gamle mennesker, det vil si jeg er glad i gamle damer, det vil si jeg er mest glad i søte, gamle damer. Når jeg ser en søt, gammel dame blir jeg nesten rørt. Noe forklares vel av at jeg savner moren min noen ganger, hun gikk definitivt inn i kategorien søt, gammel dame. Likevel har jeg en følelse av at jeg ville hatt den sånn uansett.

Jeg tenkte dette var litt koko, men på den annen side, føyer det seg vel bare inn i rekken for å si det sånn. Derfor var litt befriende da jeg hørte et med intervju med Bjarte Hjelmeland som lider av akkurat det samme som meg. Han er også så fascinert av gamle damer. I tillegg klarer jo han å være en selv da. Det håper jeg det er en stund til jeg klarer.

Tilbake til middagen før jul, er det ikke til å stikke under en stol at det ble mye prat om sykdommer og plager. I tilegg må gruppen erkjenne at de blir færre og færre for hvert år.  "Naturlig avgang" the real way. Det har nok falt fra 5 stykker på 5 år. Skjønner at det er litt scary. Likevel er de så takknemlig for hva de har og hva de får til. De reflekterte over den enorme utviklingen som har vært i samfunnet de siste 60 årene, og ikke alle er like oppdaterte eller interesserte i dagens datamuligheter. Det er vel bare fattern i denne gruppa som er på Facebook og ingen av dem leser nok denne bloggen. Skjønne Åse ruller fremdeles tøyet når det trengs.

Det som også må legges til, var at fattern var i storform. Han hentet først meg (i sin nye El-bil som han kjøpte i våres), så hentet at Bjørn og Åse. Deretter bar det ned til sentrum hvor han parkerte på El-bil plass rett foran restauranten. På vei hjem, tok han også med seg Reder`n så da var vi fem stykker gitt. Det gikk så bra så.

Man skal jo ha mål, både på kort og lang sikt. Da tror jeg mitt langsiktige mål (eller kortsiktig som onde tunger vil hevde), er å bli en søt, gammel dame.

Her er et bilde fra vår hyggelige middag før jul:

 
 




torsdag 16. januar 2014

Si det med blomster

Jeg elsker blomster (hvem gjør ikke det), men det som er med blomster er at det er hele opplevelsen som er hyggelig. Alt fra du går inn i blomsterbutikken til du fornøyd pakker dem opp hjemme til at de lyser opp hjemmet. Eller hvis du skal gi dem bort, blomster er alltid hyggelig å gi synes nå jeg. Det som er litt spesielt med blomster er at det ofte er knyttet mye følelser til kjøpet. Ikke nødvendigvis hvis du skal ha dem hjemme på kjøkkenbordet slik jeg har nå, men det kan være både sorg og lykke knyttet til blomster (og alt i mellom). Det er ikke så mye annet som rommer et slikt register av følelser.

Nå ble jeg veldig filosofisk her merker jeg så jeg får roe ned nepa litt. Det jeg skulle frem til er at noen virkelig har skjønt dette med blomster og opplevelser og noen har det ikke. Noen pakker inne blomster så det er en fryd for øyet, mens noen pakker inn blomster som de pakker inn fisk.

Noen gir gode råd, prater og bryr seg, mens noen "couldn`t care less"

Her forleden dag var jeg på Floriss og kjøpte noen roser, vanligvis kjøper jeg dette i min favoritt blomsterbutikk, men nå ble det til at jeg kjøpte dem på Floriss. Det og en Hortensia. Damen bak kassen pakker inn blomstene og det er da det slår meg at hun sikkert har pakka fisk før for det var ikke akkurat med andakt og følelse for å si det slik. I det hun pakker inn Hortensiaen sier jeg: "tror jeg vanner den litt når jeg kommer hjem, den virket ikke så våt." Damen kjenner litt på tyngden av den innpakkede Hortensiaen og sier: "vil sikkert ikke skade det" Nydelig kommentar.

I min favoritt blomsterbutikk, snakker vi litt om hvordan jeg har tenkt å gjøre det med rosene, hun lager to buketter ut fra hvordan jeg har tenkt og pakker de alldeles nydelig inn. Har fått helt dilla på å ta bilde av blomstene og disse viser jeg gladelig frem i butikken etterpå. Vil jo gjerne de skal se hvor fint det ble. Litt loco der, ser den.

Min favoritt blomsterbutikk er en oase. Bare det å gå inn, er en opplevelse. De har også en del interiørvarer, te, såper og annen "pønt".

Etter all den skryten, må jeg jo fortelle hvor den ligger. På Fyrstikktorget, nærmere bestemt Blomsterdekoratørene på Fyrstikktorget. Følg dem gjerne på Facebook, men anbefaler mye heller å besøke dem!

Her er et stemningsbilde fra butikken:



mandag 13. januar 2014

Fint og kaldt

Hei

Hvis jeg skal oppsummere helgen med ett ord må det bli kaldt. Inmari kaldt. Eller så er det uvant med slike minusgrader vi hadde i helgen. Kroppen har ikke helt klart å omstille seg kanskje.

Vi var i Trysil og der var det rundt 15 minus, både lørdag og søndag. Jeg har tidligere stått slalom i Trysil i slike kuldegrader så gudane vet hvorfor det var så kaldt akkurat denne gangen. Selvfølgelig hjelper det at det blåser litt surt, spesielt i stolheisen. Det var nok denne som tok knekken på meg. For det var det jeg fikk. En knekk. Frøs hele søndagen, inkludert bilturen hjem og resten av kvelden hjemme. Gikk rundt med lue inne for jeg frøs så veldig. I seng kl 21, frysende. Det er da kanskje ikke så rart at man våkner med noe redusert toppform. Faktisk såpass skral at jeg måtte holde meg hjemme.

Uansett, Trysil var kjempebra. Topp forhold i bakken, masse nysnø på lørdag. En skikkelig pudderdag. Vi bodde på Radisson Blu, også det var helt topp. Vi var sammen med Øyvind, Line og Ola, også det var helt topp.

Jeg liker å ta bilder, men når det blir så kaldt som det var i helgen, orker jeg ikke tanken på å ta av meg votten, en for stor påkjenning. Klarte det imidlertid en gang. Da ble det slik:

 
 
 
Øyvind og Line hadde kledd seg veldig godt, Line lignet på en Teletubby med tykk dunjakke innenfor slalomjakke. I tillegg hadde hun en forhistorisk superullbukse under skibuksa. I tillegg kjørte hun med kamera under jakka. Ola kjørte med kamera utapå jakka, men det var stort sett tomt for strøm.
 
 
Søndag dro Line kameraet frem fra dypet (altså innenfor to jakker) og tok dette fine bildet:
 
 


På søndag ble det mer pauser enn slalomkjøring for mitt vedkommende. Jeg skal hvertfall saumfare klesskapene mine for å finne frem det aller varmeste tøyet jeg har!

onsdag 8. januar 2014

Jadaneidaså

Hei,

Jeg har jo skrevet flere innlegg om kundeservice så det er tydelig at dette engasjerer meg litt. Både positivt og negativt. Denne gangen skal det også handle om det og denne gangen ble jeg ikke irritert eller noe, bare litt undrende (og kanskje en smule oppgitt). De gjorde forsåvidt ingen feil heller, du får lese og bedømme selv.

Igjen handler det om ballett. Jeg hadde vært på Elixia Lambertseter Senter og trent og oppdaget da at ballett-timen var flyttet til det andre Elixia senteret på Lambertseter (700m nede i gata). I og for seg et privilegium å ha to sentre så nære, for meg er det akkurat like langt til begge to så jeg kan i grunn velge og vrake. Lambertseter Senter har dog langt færre gruppetimer og det er stort sett det jeg går på. Men nok om det.

Da jeg er ferdig med treningen og skal til å gå, foregår følgende samtale:

Jeg: "hei, vet du hvorfor ballett-timen er flyttet til det andre senteret?"
Damen (eller jenta er kanskje riktigere å si): "Nei, du det aner jeg ikke. Jeg visste ikke at den var flyttet engang."
Jeg: "synes det var fint å ha det her jeg da"
Damen: "Du kan spørre instruktøren neste gang hvorfor den er flyttet"
Jeg: "Instruktøren?, han har vel ikke noe med det å gjøre?"
Damen: "Det kan godt være det, det kan være mange grunner til at man gjør slike endringer og det kan godt være at instruktøren har bedt om det - i forhold til andre timer og sånn"
Jeg: "Det synes jeg høres veldig rart ut for han har ingen andre timer, hverken her eller der borte. Dessuten sa han ingenting om det forrige mandag og han burde jo ha sagt noe om det da"
Damen: "Men spør han du"
Jeg: "ja, ja, men da må dere jo flytte barrer bort dit da?"
Damen: "det har jeg ikke tenkt på, veldig godt spørsmål. Det vet jeg ikke noe om"

"Yeah right" tenkte jeg. At Edvin (instruktøren) skulle ha noe med dette å gjøre fremsto som utenkelig for meg. Men samma det, nå var det timen en gang flyttet og dama på Elixia bør faktisk vite dette bedre enn meg.

På neste ballett-time (som da altså var på det andre senteret), sto vi og ventet på Edvin. Han kommer heseblesende inn noen minutter over timens start. Han hadde da løpt fra Lambertseter Senter og bort til Lambertseter for ingen hadde fortalt ham at timen var blitt flyttet til de andre senteret.

Jadaneidaså.

mandag 6. januar 2014

Planer for kvelden?

Jepp, da var jeg tilbake allerede, under et døgn siden sist. Nå har jeg liksom bestemt meg så får vi se hvor lenge det varer :)

Jeg har vært ganske trofast på mandager i hele høst (vel siden november hvertfall). De satte nemlig opp en ny og (for meg) spennende time på Elixia, nemlig ballett. Vi snakker jo om en tidligere Prima Ballerina (i eget hodet hvertfall) som på ingen måte har glemt gamle ferdigheter. Vel, det vil si, jeg har ikke glemt dem, jeg klarer bare ikke gjøre dem like bra som før. Eller rettere sagt, det ser antageligvis helt håpløst ut.

Jeg var litt nysgjerrig første gang hva slags ballett det var snakk om. Om det var "kvasi ballett" eller ordentlig klassisk ballett slik jeg husker den. Det tok meg rundt 5 minutter å konstatere at her var det snakk om "the real thing." Instruktøren er et funn, han må ha danset i mange år. Superflink.

Timen er tredelt med oppvarming, styrke, bøy og strekk, så over til barre og til slutt en kort sammensatt danseseanse. Tror det er barredelen jeg liker best. Det er noe med å stå der å holde i den barren som vekker gamle følelser. Bena svinger litt hit og dit for å forenkle det veldig.

Det er mye jeg ikke var klar over når det gjelder ballet, blant annet er det genial coretrening (kjernemuskulatur) og både kondis, styrke og smidighet må være på plass. En god porsjon balanse skader heller ikke. Det som gjør dette litt komisk er at jeg per dags dato ikke har noe av dette. Jeg må stadig vekk smile og le av meg selv så jeg har en veldig morsom time (selv om den nok ikke er ment å være så veldig morsom).

Det mange har spurt meg om er om jeg har Ballerinaskjørt og ballettsko. Ballerinaskjørt er det dårlig med, men ballettsko derimot har jeg anskaffet meg. Da snakker vi ikke tåspissko (noen har spurt om dette også faktisk), men vanlig ballettsko. Bare det å kjøpe disse ballettskoene var en opplevelse. Boutique La Danse - say no more...

Her har jeg de på:


Da må jeg løpe -skal på ballett!

søndag 5. januar 2014

Nyttårsforsett?

Hei på dere og godt nyttår!

Jeg har det ikke med å inngå nyttårsforsett, men nå har jeg plutselig bestemt meg for at jeg i 2014 skal bli flinkere til å blogge.

Grunnen til dette er at jeg den siste tiden har kikket litt på andre blogger og fått inspirasjon. Inspirasjon i den forstand at så mange blogginlegg handler om alt og ingenting og det skal jeg få til også! Jeg har tidligere vært ganske kritisk til hva jeg legger ut, men ved å se på andres innlegg, skjønner jeg at det ikke er nødvendig å være å kritisk til innlegg. Så dere her herved advart, det komme oftere innlegg fra meg - av høyst varierende kvalitet. Akkurat som andre bloggere.

For å være helt ærlig har jeg rett og slett blitt ganske sjokkert over hvor lite enkelte bloggere har å fare med, men har sykt mange følgere. I don`t get it.

I dag er det søndag og nok en dag med passe bra/dårlig vær. Jeg hadde vel en halveis plan om å trene eller gå en tur, men bestemte meg ganske snart for å bare kule`n. Jeg trente i går og skal trene i morgen (riktignok ballett i morgen) så det får holde. Er tre uker siden jeg ble operert og føler meg ikke helt back in shape.

Ha en riktig fin søndag dere. Legger ved en bilde av en Amaryllis fra jula. Den fikk en dårlig start ved å brekke stilken nesten med en gang. Jeg kappet den derfor av og satte den sammen noen noen andre avskårne Amaryllis. Da den heller ikke trivdes der så veldig godt, kuttet jeg stilken enda mer og satt den i denne lille vasen. Her stortrives den! Lillesøsteren står fremdeles i potten og har ennå  ikke sprunget ut. Mulig den også ender opp her etterhvert :)