En frisk skitur

Familien var på skitur i romjula. Ikke denne romula riktignok, men den før der. Historien er derfor "gammel," men jeg har helt glemt å fortelle den så her kommer`n.

Det var kaldt i romjula i fjor. Vi telte litt på knappene om vi skulle gå på ski eller ikker og jeg sa til barna at":hvis det er kaldere enn minus 20 på parkeringsplassen - da går vi ikke." Da vi ankom parkeringsplassen var det minus 19, så det var innenfor - såvidt. Vi trasket derfor avgårde og hadde en fin tur inn til Mariholtet. Der hadde vi en velfortjent pause før vi gikk videre. På Mariholtet benyttet jeg anledningen til å fylle opp drikkeflasken min som jeg hadde i sekken.

Så gikk turen videre innover, langs Elvågaløypa. Flott, men kaldt. Jeg stoppet og tok dette bildet av de tre andre.

Det var omtrent på dette tidspunkt at jeg begyne å legge merke til at jeg var veldig kald på rompenstumpen. Forsåvidt ikke noe uvanlig, men jeg var så veldig kald. Travet videre og ut på Elvåga. Her kan det vært ordentlig kaldt så jeg gassa på - var jo så inmari kald på rompa. Helt merkelig, men jeg klarte liksom ikke å gå meg varm. Tenkte det hadde blitt enda kaldere. Gampa opp til Gullsmeden og videre opp til Høyås. Her tok jeg en pause for å vente på de andre.

Bestemte meg for å ta en slurk vann. Av med sekken og det var da jeg oppdaget det. Jeg hadde ikke satt på korken godt nok på drikkeflasken så alt vannet hadde rent ut og gjennom sekken og videre nedover meg. Altså mest på rompa. Var det rart jeg var kald? Kjente etter rett under sekken og der var det for sikkerhets skyld istapper. DA frøs jeg da.

Heldigvis (eller ikke) oppdaget jeg dette såpass sent at det var vel bare rundt 3 km tilbake til bilen. Da var jeg helt forstyrra. Og bedre å være forstyrra 3 km enn 6 km. Men på den annen side, hadde jeg stoppet da jeg hadde 6 km igjen, hadde kanskje katastrofen vært avverget (dvs omtrent der bildet ble tatt)

Uansett, var jeg rimelig fortvilet disse 3 km. Gikk med 1 liter iskaldt vann på kroppen liksom. Da jeg kom til bilen var jeg lykkelig for å kunne sette på setevarmer og komme meg hjem. Da jeg gikk ut av bilen hjemme, røyk det av setet av fuktighet.

På badet kunne jeg konstatere at ullundertøyet var gjennomvått og (gjennom)kaldt. Merkelig nok ble jeg ikke syk. Det er nesten ikke til å tro. Akkurat da følte jeg at jeg hadde stålhelse!

Når jeg nå ser på bildet, kan jeg tenke på at på akkurat denne tiden hadde jeg ca 1 liter iskaldt vann vel plassert under ryggen et sted.

Eric

Bloggen min har ligget brakk kjempelenge og det er bare å beklage. Jeg må takke Thomas Riis som ga meg denne gaven det var å få beskjed om at El Trego var mitt nye kallenavn.

Nå skal jeg fortelle om Eric. Broren min Ole, har solgt huset sitt. Dette fordi han samboer, Sarah, flytter tilbake til England sammen med deres felles barn Freya. Sarah ville at Freya skulle gå på engelsk skole så da ble det slik. Da huset ble solgt, måtte Ole flytte mange ting veldig fort. I og med at han ikke har kjøpt seg noe nytt, har han et lagringsbehov for å si det sånn. Derfor ringte Ole til meg og spurte om vi kunne passe på noen planter for han. Selvfølgelig sa jeg ja til det. Men det var før jeg hadde sett dem. Det ringte på døra og der sto det svære "berget" av en plante, klarte ikke å bære den inn en gang. Og ikke nok med det. Det er jo kjempestygt. Her er det:

Det er 2 planter, det forreste er greit nok, men det bakerste er en merkelig forvokst et-eller-annet.

Jeg "klagde min nød" og la ut dette bildet på Facebook. Det så Sarah (som nå hadde flyttet til England). Hun visste kanskje ikke at vi skulle passe på disse plantene og jeg visste ikke at denne planten var hennes. Hun skriver på Facebook: "Please look after Eric well, he´s been with me since he was only 20cm tall"

Så ikke nok med det, denne ugly bugly planten har altså et navn - Eric! Men unnskyld meg Sarah, hvis du er så glad i Eric kunne du vel tatt med ham hjem til England?

Nå har jeg fått stuet han (Eric altså) inn i hjørnet på kontoret så nå gjør den veldig lite ute av seg. Hvis jeg i tillegg glemmer å vanne ham, kan jo dette gå riktig så greit?