Livslange bånd

Hei,

På fredag var jeg hos en gammel kompis for å planlegge russejubileum som vi skal ha senere i år. Det begynner nå å bli noen år siden vi var russ :)

Det som jeg synes er så flott, er at vi fremdeles er en sammensveiset gjeng. Vi er jo ikke sammen til daglig, og noen av dem har jeg ikke sett på mange år, men vi er så fornøyd med å være sammen igjen.

Egentlig synes jeg det er litt rart, for i utgangspunktet har vi ikke annet felles enn at vi gikk på samme skole da vi var 16-18 år. Noen av dem gikk jeg på skole med bare da, mens noen av de andre kjente jeg fra før. Vil si at perioden 16-18 år er en ganske liten del av livet, men likevel knyttet oss sammen med livslange bånd. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle jeg var russ sammen med, dette er først og fremst de jeg var på russebuss med.

Det blir selvfølgelig mye mimring på slike kvelder, jeg tenker også at de som på en eller annen måte fikk et stempel i russetiden, må få slippe det stempelet mange år etterpå. Ting forandrer seg tross alt. For meg er denne mimringen utelukkende positiv, vi hadde det gøy og passet godt på hverandre.

På planleggingskvelden på fredag var vi 5 stykker. Vi merker jo at vi blir eldre, for her måtte vi ha godt leselys, og minst 3 brillepar kom frem i løpet av kvelden. Men like blide - det skal vi ha. Og like engasjerte. Vi vil jo ha en heidundrandes fest senere i år!

Som tiden flyr!

Nå har det altså gått over ett år siden jeg la ut noe innlegg her. I grunn ganske pinlig, men jeg skylder på trege PC´er og ønsker meg en Mac der alt går superfort. I dag bruker jeg egentlig bare iPad hjemme, trenger ikke PC. iPad er imidlertid klønete å skrive på, så da må jeg frem med dette dråget. Dette dråget er forøvrig et røverkjøp med omvendt fortegn. Mann kjøpte den brukt av sønn fordi sønn skulle ha seg ny. Da så han sitt snitt til å selge den gamle PC´en til sin temmelig lite PC erfarne far som igjen ga den i julegave til meg. Den eneste som kom godt ut av den dealen var vel sønn. Han solgte en brukt PC til en altfor høy pris og jeg endte opp med PC jeg stort sett klager på.

Nuvel, nok om det. Nå har det seg slik at yngstemann i huset har fått i oppgave å lage en blogg på skolen. Har hjulpet ham litt i gang med dette arbeidet, og vips fikk jeg lyst til å børste støv av min egen blogg også. Han skriver og vær og vind - bokstavelig talt. Jeg skriver også om vær og vind, men ikke fullt så bokstavelig.

Bloggen hans finner du her:

http://vaerogklima.blogg.no/

Tror ikke han er spesielt fornøyd med at jeg markedsførere bloggen hans på denne måten, men da kan jeg jo trøste ham med at det tross alt er veldig få som vil få det med seg via denne bloggen :)

Det eneste jeg vil si om været sånn helt avslutningsvis, er at mai 2015 har vært freaking kaldt. Jeg har flere ganger kalt det "den grønne vinteren." En kveld vi var ute og kjørte, viste temparaturmåleren 4 grader. Da må du begynne å lure vettu. Senest på søndag tok jeg med meg lue til byen fordi det var så surt og kaldt. Den fikk jeg bruk for!