Hei,
På fredag var jeg hos en gammel kompis for å planlegge russejubileum som vi skal ha senere i år. Det begynner nå å bli noen år siden vi var russ :)
Det som jeg synes er så flott, er at vi fremdeles er en sammensveiset gjeng. Vi er jo ikke sammen til daglig, og noen av dem har jeg ikke sett på mange år, men vi er så fornøyd med å være sammen igjen.
Egentlig synes jeg det er litt rart, for i utgangspunktet har vi ikke annet felles enn at vi gikk på samme skole da vi var 16-18 år. Noen av dem gikk jeg på skole med bare da, mens noen av de andre kjente jeg fra før. Vil si at perioden 16-18 år er en ganske liten del av livet, men likevel knyttet oss sammen med livslange bånd. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle jeg var russ sammen med, dette er først og fremst de jeg var på russebuss med.
Det blir selvfølgelig mye mimring på slike kvelder, jeg tenker også at de som på en eller annen måte fikk et stempel i russetiden, må få slippe det stempelet mange år etterpå. Ting forandrer seg tross alt. For meg er denne mimringen utelukkende positiv, vi hadde det gøy og passet godt på hverandre.
På planleggingskvelden på fredag var vi 5 stykker. Vi merker jo at vi blir eldre, for her måtte vi ha godt leselys, og minst 3 brillepar kom frem i løpet av kvelden. Men like blide - det skal vi ha. Og like engasjerte. Vi vil jo ha en heidundrandes fest senere i år!
søndag 31. mai 2015
tirsdag 26. mai 2015
Som tiden flyr!
Nå har det altså gått over ett år siden jeg la ut noe innlegg her. I grunn ganske pinlig, men jeg skylder på trege PC´er og ønsker meg en Mac der alt går superfort. I dag bruker jeg egentlig bare iPad hjemme, trenger ikke PC. iPad er imidlertid klønete å skrive på, så da må jeg frem med dette dråget. Dette dråget er forøvrig et røverkjøp med omvendt fortegn. Mann kjøpte den brukt av sønn fordi sønn skulle ha seg ny. Da så han sitt snitt til å selge den gamle PC´en til sin temmelig lite PC erfarne far som igjen ga den i julegave til meg. Den eneste som kom godt ut av den dealen var vel sønn. Han solgte en brukt PC til en altfor høy pris og jeg endte opp med PC jeg stort sett klager på.
Nuvel, nok om det. Nå har det seg slik at yngstemann i huset har fått i oppgave å lage en blogg på skolen. Har hjulpet ham litt i gang med dette arbeidet, og vips fikk jeg lyst til å børste støv av min egen blogg også. Han skriver og vær og vind - bokstavelig talt. Jeg skriver også om vær og vind, men ikke fullt så bokstavelig.
Bloggen hans finner du her:
http://vaerogklima.blogg.no/
Tror ikke han er spesielt fornøyd med at jeg markedsførere bloggen hans på denne måten, men da kan jeg jo trøste ham med at det tross alt er veldig få som vil få det med seg via denne bloggen :)
Det eneste jeg vil si om været sånn helt avslutningsvis, er at mai 2015 har vært freaking kaldt. Jeg har flere ganger kalt det "den grønne vinteren." En kveld vi var ute og kjørte, viste temparaturmåleren 4 grader. Da må du begynne å lure vettu. Senest på søndag tok jeg med meg lue til byen fordi det var så surt og kaldt. Den fikk jeg bruk for!
Nuvel, nok om det. Nå har det seg slik at yngstemann i huset har fått i oppgave å lage en blogg på skolen. Har hjulpet ham litt i gang med dette arbeidet, og vips fikk jeg lyst til å børste støv av min egen blogg også. Han skriver og vær og vind - bokstavelig talt. Jeg skriver også om vær og vind, men ikke fullt så bokstavelig.
Bloggen hans finner du her:
http://vaerogklima.blogg.no/
Tror ikke han er spesielt fornøyd med at jeg markedsførere bloggen hans på denne måten, men da kan jeg jo trøste ham med at det tross alt er veldig få som vil få det med seg via denne bloggen :)
Det eneste jeg vil si om været sånn helt avslutningsvis, er at mai 2015 har vært freaking kaldt. Jeg har flere ganger kalt det "den grønne vinteren." En kveld vi var ute og kjørte, viste temparaturmåleren 4 grader. Da må du begynne å lure vettu. Senest på søndag tok jeg med meg lue til byen fordi det var så surt og kaldt. Den fikk jeg bruk for!
mandag 31. mars 2014
Ta med litt rundt også du
Var på jentetur i København i helgen. Det bør i grunn få et eget blogginnlegg, kort fortalt hadde vi det veldig hyggelig med mye latter og gode samtaler. En deilig tur rett og slett! Jeg humpet riktignok rundt på krykker, men det la ingen demper på stemningen følte jeg. Tvertimot vil jeg si.
Men det var ikke det jeg skulle fortelle nå, men derimot en historie jeg fortalte jentene som vi lo godt av. Det hadde seg slik at Ole, Fredrik og jeg var på fotballturnering i Arvika i fjor sommer. Strengt tatt var det vel bare Fredrik som var på fotballcup, men hans foreldre stilte som supportere.
Søndag morgen var Ole og jeg ute og gikk en tur. Det var et fint turområde ikke langt fra hotellet, vi gikk blant annet gjennom et slags folkemuseum med mange gamle hus og tun. Videre gikk vi ut på en turvei mot sjøen, gjennom mye flott skog. Da vi kom ytterst på denne veien (ved sjøen), sto det en benk. Jeg satte meg på denne benken og sa til Ole: "Ta bilde av meg a Ole". Ole svarte:" bare av deg eller skal jeg ta med litt rundt også?" "ta med litt rundt også" svarte jeg. Så da ble det sånn:
Men det var ikke det jeg skulle fortelle nå, men derimot en historie jeg fortalte jentene som vi lo godt av. Det hadde seg slik at Ole, Fredrik og jeg var på fotballturnering i Arvika i fjor sommer. Strengt tatt var det vel bare Fredrik som var på fotballcup, men hans foreldre stilte som supportere.
Søndag morgen var Ole og jeg ute og gikk en tur. Det var et fint turområde ikke langt fra hotellet, vi gikk blant annet gjennom et slags folkemuseum med mange gamle hus og tun. Videre gikk vi ut på en turvei mot sjøen, gjennom mye flott skog. Da vi kom ytterst på denne veien (ved sjøen), sto det en benk. Jeg satte meg på denne benken og sa til Ole: "Ta bilde av meg a Ole". Ole svarte:" bare av deg eller skal jeg ta med litt rundt også?" "ta med litt rundt også" svarte jeg. Så da ble det sånn:
torsdag 6. februar 2014
Ukens oppskrift
Enhver blogger med respekt for seg selv må jo legge ut en oppskrift i ny og ne. Jeg er intet unntak. Kan på ingen måte garantere at dette er noe jeg kommer til å gjøre hver uke og jeg er temmelig sikker på at de oppskriftene jeg legger ut er knabbet fra et eller annet sted.
Denne første oppskriften har jeg hentet fra kokeboken "8 potte - mat fra venner til venner." Jeg vil vel kalle denne kokeboka relativt uhøytidelig noe denne oppskriften er et tydelig eksempel på. Den er vel mest med på spøk, og den er så godt kamuflert at jeg måtte lete gjennom boka flere ganger før jeg fant den.
Denne første oppskriften har jeg hentet fra kokeboken "8 potte - mat fra venner til venner." Jeg vil vel kalle denne kokeboka relativt uhøytidelig noe denne oppskriften er et tydelig eksempel på. Den er vel mest med på spøk, og den er så godt kamuflert at jeg måtte lete gjennom boka flere ganger før jeg fant den.
Enhver idiot kan klare denne, det er jeg sikker på. Hva den mannen gjør der, er jeg ikke fullt så sikker på.
Ha en riktig god helg!
torsdag 30. januar 2014
Gæmliser
Hei,
Før jul var ute og spiste med mine fars venner. Fattern begynner jo å dra på åra og det gjør i grunn vennene hans også. Vi var seks stykker og jeg fant ut gjennomsnittsalderen i gruppa (uten meg vel og merke) var ca 82 år. Nå snakker vi. Jeg har kjent disse menneskene helt fra jeg var liten (mor og far var flinke til å innlemme meg i deres sosiale liv må jeg si). Derfor blir det litt spesielt å treffe dem og det er veldig hyggelig. Gamle mennesker har en livserfaring som har formet dem på en helt egen måte.
Jeg er nemlig glad i gamle mennesker, det vil si jeg er glad i gamle damer, det vil si jeg er mest glad i søte, gamle damer. Når jeg ser en søt, gammel dame blir jeg nesten rørt. Noe forklares vel av at jeg savner moren min noen ganger, hun gikk definitivt inn i kategorien søt, gammel dame. Likevel har jeg en følelse av at jeg ville hatt den sånn uansett.
Jeg tenkte dette var litt koko, men på den annen side, føyer det seg vel bare inn i rekken for å si det sånn. Derfor var litt befriende da jeg hørte et med intervju med Bjarte Hjelmeland som lider av akkurat det samme som meg. Han er også så fascinert av gamle damer. I tillegg klarer jo han å være en selv da. Det håper jeg det er en stund til jeg klarer.
Tilbake til middagen før jul, er det ikke til å stikke under en stol at det ble mye prat om sykdommer og plager. I tilegg må gruppen erkjenne at de blir færre og færre for hvert år. "Naturlig avgang" the real way. Det har nok falt fra 5 stykker på 5 år. Skjønner at det er litt scary. Likevel er de så takknemlig for hva de har og hva de får til. De reflekterte over den enorme utviklingen som har vært i samfunnet de siste 60 årene, og ikke alle er like oppdaterte eller interesserte i dagens datamuligheter. Det er vel bare fattern i denne gruppa som er på Facebook og ingen av dem leser nok denne bloggen. Skjønne Åse ruller fremdeles tøyet når det trengs.
Det som også må legges til, var at fattern var i storform. Han hentet først meg (i sin nye El-bil som han kjøpte i våres), så hentet at Bjørn og Åse. Deretter bar det ned til sentrum hvor han parkerte på El-bil plass rett foran restauranten. På vei hjem, tok han også med seg Reder`n så da var vi fem stykker gitt. Det gikk så bra så.
Man skal jo ha mål, både på kort og lang sikt. Da tror jeg mitt langsiktige mål (eller kortsiktig som onde tunger vil hevde), er å bli en søt, gammel dame.
Her er et bilde fra vår hyggelige middag før jul:
Før jul var ute og spiste med mine fars venner. Fattern begynner jo å dra på åra og det gjør i grunn vennene hans også. Vi var seks stykker og jeg fant ut gjennomsnittsalderen i gruppa (uten meg vel og merke) var ca 82 år. Nå snakker vi. Jeg har kjent disse menneskene helt fra jeg var liten (mor og far var flinke til å innlemme meg i deres sosiale liv må jeg si). Derfor blir det litt spesielt å treffe dem og det er veldig hyggelig. Gamle mennesker har en livserfaring som har formet dem på en helt egen måte.
Jeg er nemlig glad i gamle mennesker, det vil si jeg er glad i gamle damer, det vil si jeg er mest glad i søte, gamle damer. Når jeg ser en søt, gammel dame blir jeg nesten rørt. Noe forklares vel av at jeg savner moren min noen ganger, hun gikk definitivt inn i kategorien søt, gammel dame. Likevel har jeg en følelse av at jeg ville hatt den sånn uansett.
Jeg tenkte dette var litt koko, men på den annen side, føyer det seg vel bare inn i rekken for å si det sånn. Derfor var litt befriende da jeg hørte et med intervju med Bjarte Hjelmeland som lider av akkurat det samme som meg. Han er også så fascinert av gamle damer. I tillegg klarer jo han å være en selv da. Det håper jeg det er en stund til jeg klarer.
Tilbake til middagen før jul, er det ikke til å stikke under en stol at det ble mye prat om sykdommer og plager. I tilegg må gruppen erkjenne at de blir færre og færre for hvert år. "Naturlig avgang" the real way. Det har nok falt fra 5 stykker på 5 år. Skjønner at det er litt scary. Likevel er de så takknemlig for hva de har og hva de får til. De reflekterte over den enorme utviklingen som har vært i samfunnet de siste 60 årene, og ikke alle er like oppdaterte eller interesserte i dagens datamuligheter. Det er vel bare fattern i denne gruppa som er på Facebook og ingen av dem leser nok denne bloggen. Skjønne Åse ruller fremdeles tøyet når det trengs.
Det som også må legges til, var at fattern var i storform. Han hentet først meg (i sin nye El-bil som han kjøpte i våres), så hentet at Bjørn og Åse. Deretter bar det ned til sentrum hvor han parkerte på El-bil plass rett foran restauranten. På vei hjem, tok han også med seg Reder`n så da var vi fem stykker gitt. Det gikk så bra så.
Man skal jo ha mål, både på kort og lang sikt. Da tror jeg mitt langsiktige mål (eller kortsiktig som onde tunger vil hevde), er å bli en søt, gammel dame.
Her er et bilde fra vår hyggelige middag før jul:
torsdag 16. januar 2014
Si det med blomster
Jeg elsker blomster (hvem gjør ikke det), men det som er med blomster er at det er hele opplevelsen som er hyggelig. Alt fra du går inn i blomsterbutikken til du fornøyd pakker dem opp hjemme til at de lyser opp hjemmet. Eller hvis du skal gi dem bort, blomster er alltid hyggelig å gi synes nå jeg. Det som er litt spesielt med blomster er at det ofte er knyttet mye følelser til kjøpet. Ikke nødvendigvis hvis du skal ha dem hjemme på kjøkkenbordet slik jeg har nå, men det kan være både sorg og lykke knyttet til blomster (og alt i mellom). Det er ikke så mye annet som rommer et slikt register av følelser.
Nå ble jeg veldig filosofisk her merker jeg så jeg får roe ned nepa litt. Det jeg skulle frem til er at noen virkelig har skjønt dette med blomster og opplevelser og noen har det ikke. Noen pakker inne blomster så det er en fryd for øyet, mens noen pakker inn blomster som de pakker inn fisk.
Noen gir gode råd, prater og bryr seg, mens noen "couldn`t care less"
Her forleden dag var jeg på Floriss og kjøpte noen roser, vanligvis kjøper jeg dette i min favoritt blomsterbutikk, men nå ble det til at jeg kjøpte dem på Floriss. Det og en Hortensia. Damen bak kassen pakker inn blomstene og det er da det slår meg at hun sikkert har pakka fisk før for det var ikke akkurat med andakt og følelse for å si det slik. I det hun pakker inn Hortensiaen sier jeg: "tror jeg vanner den litt når jeg kommer hjem, den virket ikke så våt." Damen kjenner litt på tyngden av den innpakkede Hortensiaen og sier: "vil sikkert ikke skade det" Nydelig kommentar.
I min favoritt blomsterbutikk, snakker vi litt om hvordan jeg har tenkt å gjøre det med rosene, hun lager to buketter ut fra hvordan jeg har tenkt og pakker de alldeles nydelig inn. Har fått helt dilla på å ta bilde av blomstene og disse viser jeg gladelig frem i butikken etterpå. Vil jo gjerne de skal se hvor fint det ble. Litt loco der, ser den.
Min favoritt blomsterbutikk er en oase. Bare det å gå inn, er en opplevelse. De har også en del interiørvarer, te, såper og annen "pønt".
Etter all den skryten, må jeg jo fortelle hvor den ligger. På Fyrstikktorget, nærmere bestemt Blomsterdekoratørene på Fyrstikktorget. Følg dem gjerne på Facebook, men anbefaler mye heller å besøke dem!
Her er et stemningsbilde fra butikken:
Nå ble jeg veldig filosofisk her merker jeg så jeg får roe ned nepa litt. Det jeg skulle frem til er at noen virkelig har skjønt dette med blomster og opplevelser og noen har det ikke. Noen pakker inne blomster så det er en fryd for øyet, mens noen pakker inn blomster som de pakker inn fisk.
Noen gir gode råd, prater og bryr seg, mens noen "couldn`t care less"
Her forleden dag var jeg på Floriss og kjøpte noen roser, vanligvis kjøper jeg dette i min favoritt blomsterbutikk, men nå ble det til at jeg kjøpte dem på Floriss. Det og en Hortensia. Damen bak kassen pakker inn blomstene og det er da det slår meg at hun sikkert har pakka fisk før for det var ikke akkurat med andakt og følelse for å si det slik. I det hun pakker inn Hortensiaen sier jeg: "tror jeg vanner den litt når jeg kommer hjem, den virket ikke så våt." Damen kjenner litt på tyngden av den innpakkede Hortensiaen og sier: "vil sikkert ikke skade det" Nydelig kommentar.
I min favoritt blomsterbutikk, snakker vi litt om hvordan jeg har tenkt å gjøre det med rosene, hun lager to buketter ut fra hvordan jeg har tenkt og pakker de alldeles nydelig inn. Har fått helt dilla på å ta bilde av blomstene og disse viser jeg gladelig frem i butikken etterpå. Vil jo gjerne de skal se hvor fint det ble. Litt loco der, ser den.
Min favoritt blomsterbutikk er en oase. Bare det å gå inn, er en opplevelse. De har også en del interiørvarer, te, såper og annen "pønt".
Etter all den skryten, må jeg jo fortelle hvor den ligger. På Fyrstikktorget, nærmere bestemt Blomsterdekoratørene på Fyrstikktorget. Følg dem gjerne på Facebook, men anbefaler mye heller å besøke dem!
Her er et stemningsbilde fra butikken:
mandag 13. januar 2014
Fint og kaldt
Hei
Hvis jeg skal oppsummere helgen med ett ord må det bli kaldt. Inmari kaldt. Eller så er det uvant med slike minusgrader vi hadde i helgen. Kroppen har ikke helt klart å omstille seg kanskje.
Vi var i Trysil og der var det rundt 15 minus, både lørdag og søndag. Jeg har tidligere stått slalom i Trysil i slike kuldegrader så gudane vet hvorfor det var så kaldt akkurat denne gangen. Selvfølgelig hjelper det at det blåser litt surt, spesielt i stolheisen. Det var nok denne som tok knekken på meg. For det var det jeg fikk. En knekk. Frøs hele søndagen, inkludert bilturen hjem og resten av kvelden hjemme. Gikk rundt med lue inne for jeg frøs så veldig. I seng kl 21, frysende. Det er da kanskje ikke så rart at man våkner med noe redusert toppform. Faktisk såpass skral at jeg måtte holde meg hjemme.
Uansett, Trysil var kjempebra. Topp forhold i bakken, masse nysnø på lørdag. En skikkelig pudderdag. Vi bodde på Radisson Blu, også det var helt topp. Vi var sammen med Øyvind, Line og Ola, også det var helt topp.
Jeg liker å ta bilder, men når det blir så kaldt som det var i helgen, orker jeg ikke tanken på å ta av meg votten, en for stor påkjenning. Klarte det imidlertid en gang. Da ble det slik:
På søndag ble det mer pauser enn slalomkjøring for mitt vedkommende. Jeg skal hvertfall saumfare klesskapene mine for å finne frem det aller varmeste tøyet jeg har!
Hvis jeg skal oppsummere helgen med ett ord må det bli kaldt. Inmari kaldt. Eller så er det uvant med slike minusgrader vi hadde i helgen. Kroppen har ikke helt klart å omstille seg kanskje.
Vi var i Trysil og der var det rundt 15 minus, både lørdag og søndag. Jeg har tidligere stått slalom i Trysil i slike kuldegrader så gudane vet hvorfor det var så kaldt akkurat denne gangen. Selvfølgelig hjelper det at det blåser litt surt, spesielt i stolheisen. Det var nok denne som tok knekken på meg. For det var det jeg fikk. En knekk. Frøs hele søndagen, inkludert bilturen hjem og resten av kvelden hjemme. Gikk rundt med lue inne for jeg frøs så veldig. I seng kl 21, frysende. Det er da kanskje ikke så rart at man våkner med noe redusert toppform. Faktisk såpass skral at jeg måtte holde meg hjemme.
Uansett, Trysil var kjempebra. Topp forhold i bakken, masse nysnø på lørdag. En skikkelig pudderdag. Vi bodde på Radisson Blu, også det var helt topp. Vi var sammen med Øyvind, Line og Ola, også det var helt topp.
Jeg liker å ta bilder, men når det blir så kaldt som det var i helgen, orker jeg ikke tanken på å ta av meg votten, en for stor påkjenning. Klarte det imidlertid en gang. Da ble det slik:
Øyvind og Line hadde kledd seg veldig godt, Line lignet på en Teletubby med tykk dunjakke innenfor slalomjakke. I tillegg hadde hun en forhistorisk superullbukse under skibuksa. I tillegg kjørte hun med kamera under jakka. Ola kjørte med kamera utapå jakka, men det var stort sett tomt for strøm.
Søndag dro Line kameraet frem fra dypet (altså innenfor to jakker) og tok dette fine bildet:
På søndag ble det mer pauser enn slalomkjøring for mitt vedkommende. Jeg skal hvertfall saumfare klesskapene mine for å finne frem det aller varmeste tøyet jeg har!
Abonner på:
Innlegg (Atom)