En stor dag

I dag har vært en stor dag. Overdriver kanskje en smule, men jeg er veldig fornøyd. For det første spiste jeg lunsj med min venninne/tidligere kollega Jeanette. Jeg har ikke sett henne på kjempelenge så det var superkos. Jeg elsker å høre på historiene til Jeanette. Ler meg i hjel. Jeanette har forøvrig en av Norges viktigste jobber, nemlig å skaffe vann til Afrika (blondineforklart). Hun har nettopp vært i Afrika (Burundi og Rwanda tror jeg) og det var interessant å høre henne fortelle. Vi lunsjet forresten i Operapassasjen. Det var det blitt riktig så fjongt. Som å komme inn i en basarhall. Spisestedene lå som perler på en snor og alle hadde installert seg midt i passasjen. Veldig kult og nesten litt unorsk. Vi spiste på en italiensk ""kantina" som het noe med det. Raske var de også, noe som alltid er en fordel da lunsjen tross alt ikke kan trekkes ut i det uendelige.

Etter det var jeg og hentet mine nye langrensski hos Sportslageret! Jippi! Ole og jeg var der nemlig forrige fredag for å hente Ole sine ski. Jeg hadde tatt med mine "gamle" Madshus Ski for å høre med dem om det var skiene eller meg det var noe galt med. Mannen som ekspederte oss, hadde en kompetansen som overgikk alt jeg har møtt og hadde jeg visst halvparten så mye som ham, hadde jeg vært definert som guru. Utrolig morsomt å handle et slik sted. Han kunne fortelle meg at mine eksisterende ski var ubrukelige. Dette var kortversjonen, slik den ville fremstått på fordsiden av VG. Han forklarte i sju vide og sju brede om hvorfor jeg hadde dårlig glid og at de egentlig ikke egnet seg til noe annet enn å labbe med. Da var det jo helt umulig å slå seg til ro med "labbe i skogen med bål i sekken ski" så jeg måtte jo bestille nye. Han advarte meg imidlertid om at dette var racing ski og mye vanskeligere å stå ned bakker. Han gikk deretter og fant noen "snille" racing ski så han må jo tro jeg er elendig til å stå ned bakker.

Så nå må det komme snø! Jeg som skal gå Holmenkollen Skimaraton og greier (bare den korte da)

Må innrømme at jeg har kjøpt ny skijakke også (ikke i dag da). Den forrige er helt OK, men da min kollega Hedda sa: "ja, det var sånn jakke jeg hadde forrige gang det - eller var det forrige gang der igjen" fikk jeg liksom følelsen av at jeg ikke var helt "up to date". Så nå har jeg en ny i lyseblå. Det får bli julegave til meg fra en eller annen.

Et litt annerledes julebord

På lørdag fylte min fars fetter kone (Elin) 60 år og naturlig nok var vi bedt dit. For i min helt alminnelige familie regnes dette som nærmeste slekta. Festen ble holdt på min fars fetters (Jan Erik) arbeidsplass på Kalbakken.

Det er jo naturlig å presentere seg for de andre gjestene man ikke kjenner fra før, men jeg ser jo at de på den andre siden av håndhilsingen ikke helt henger med i svingene. “ja, jeg er datteren til fetteren til Jan Erik.” Men så fort jeg sier hvem fatter´n er, hjelper det på. “Å ja, han ja”

Følgende familiepersonligheter stilte på festen:

Ole, min bror – han stilte med 2 av sine 4 barn (Hanna og Jens). Den tredje er i England og den fjerde var for liten til å være med. Det minste barnets mor var da heller ikke med. Moren til de eldste 3 barna, var heller ikke tilstede. Ikke mannen hennes heller.

Ole, min mann- stilte med sine 2 barn (Haakon og Fredrik). Deres mor var faktisk tilstede for det er meg. Ikke fullt så komplisert som førstnevnte Ole.

Arne, min far – stilte med kone nummer 2 (blir kalt Thai så da kan man jo gjette hvor hun er fra). Kone nummer 1 (min mor) er dessverre død så da fant han seg en ny kone, omtrent på min alder.  Av Arnes 3 barn, var vi kun 2 tilstede da eldstemann også dessverre er død.

Går det greit så langt?

Arne hadde fått det for seg at han var bedt på julebord (og ikke i 60 års lag). Han stilte derfor med festlig rødt juleslips (som kan spille en sånn trudelutt når man trykker på det.)  Hans kone, Thai, prøvde å forklare ham at det ikke var julebord, men det øret ville ikke Arne høre på. Han forklarte drosjesjåføren at de skulle på julebord, og sjåføren sa da at det var første julebordskjøringen han hadde i år.

Da vi kom frem til selskapslokalet (som altså var arbeidsplassen til Jan Erik) viste det seg at Indisk Tamilsk forening i Norge hadde en stor fest  på samme sted (Tamilsk Buddist Tempel eller hva det sto). Festen hadde akkurat startet da Arne og Thai ankom. Denne tamilske buddistgjengen trodde jo at Arne og Thai skulle på deres fest (se dem for dere) og ble geiledet inn i den store salen til applaus og jubel og tilvist plasser på første rad. Arne, fremdeles med juleslips, spurte da om dette var Pro Nor (jobben til Jan Erik), og da skjønte denne tamilske gjengen at Arne og Thai nok ikke skulle på deres fest, men opp i 2. etasje.

Vel installert i riktig etasje, kunne festen begynne. Det begynte nok å demre for Arne at det ikke var julebord likevel. Masse gaver og greier. Jeg for min del stusset jo litt på dette juleslipset, men fatter´n har såpass mye rart for seg at jeg reagerte egentlig ikke så mye. Det må riktignok legges til at fatter´n har blitt bedt på julebord til Jan Erik flere ganger tidligere.

Arne klarte til og med å holde en tale for bursdagsbarnet sånn på sparket. Noen få, velvalgte ord som man kaller det. Kalte riktignok bursdagsbarnet for Eli, og ikke Elin, men man kan ikke være så nøye på sånt synes jeg. Flink var han!